Statsbudsjettet – bråstopp for fornybarsatsingen?

Distriktsenergi har vært soleklare på at den samlede skattepakken slik den er foreslått fra regjeringen i statsbudsjettet, vil innebære en bråstopp for investeringer i fornybar kraft. Kan det være noe lys i sikte etter at skattepakken har vært ute i det offentlige rom en periode? Og kan virkelig SV godta et budsjett som bremser fornybarsatsningen?

Forslaget må ha en stoppdato

En av Distriktsenergis hovedinnsigelser formidlet direkte til både OED og Finansdepartementet, finaskomiteen og sist til energi- og miljøkomiteen, har vært at dersom skattepakken og især høyprisbidraget er ment å være midlertidig, så må dette nedfelles og understrekes med en stoppdato. En stoppdato vil kunne være avgjørende for at de prosjektene som allerede er lagt i skuffen eller vurdert samme skjebne tas opp igjen og vurderes på nytt for større vannkrafts del i hvert fall. Nå har flere politikere, herunder vår egen olje- og energiminister, sagt at dette er midlertidig. Det samme har finansministeren, samt flere andre politikere. Finansminister Vedum har også fastsatt at høyprisbidraget kun skal gjelde ut 2024. Likevel ønsker vi oss at dette nedfelles formelt og dokumenteres i forbindelse med budsjettprosessen.

Det trengs forutsigbarhet

Vi har også være klare på at denne type skatteoverraskelser ikke hører hjemme i Norge med den uforutsigbarheten dette innebærer. En for stor grad av uforutsigbarhet betyr åpenbart at investorer i fornybar ikke tør ta sjansen på å investere pengene sine i fornybarnæringen i Norge. Dette stikk i strid med regjeringens ønske om å øke fornybarandelen i Norge både for å sikre kraftbalansen, men også for å bidra til det grønne skiftet. Dette gjør skattepakken enda mer uforståelig. Men igjen så vil en forpliktende stoppdato på mange måter kunne avhjelpe dette.

Hvor ble det av utredningsansvaret?

Vår andre hovedinnsigelse er at forslaget som er lagt fram ikke er i nærheten av å etterleve kravene i utredningsinstruksen. Forslagene som er lagt fram stopper fornybarinvesteringene forteller næringen, noe regjeringen ikke umiddelbart kjøper. Dette i seg selv er en dramatisk anførsel fra bransjen og burde vært utredet og sett på i forkant, nettopp i tråd med utredningsinstruksen som skal se på eventuelle uønskede virkninger på forslag fra regjeringen og Stortinget. En stopp i investeringer er vel det mest uønskede virkningen som tenkes kan. Det burde ikke kommet som noen overraskelse for regjeringen.

Høyprisbidraget stikker av med lønnsomheten i effektinvesteringene

På NVE-dagene oppfordret olje- og energiministeren bransjen til å fortsatt investere i effekt og energi. I et ellers godt foredrag fra Aasland begynte det å skurre her. Vi hadde nettopp vært vitne til at NVE selv la fram en foruroligende rapport som fortalte oss at vi gikk mot etteffektunderskudd. Vi ble også fortalt at det samme gjeldt på energisiden.

Aasland fortalte oss i sitt innlegg om verdien på effekt og at denne bare ville bli mere verdt over tid, som om det var et eget prissystem på effekt i Norge. Det er det jo ikke, men når prisen er høy i enkelte timer eller i perioder med høy belastning kan man få tilbake noe for investeringene i effekt. Men med skatteforslaget fra regjeringen om å stikke av med verdien på effekten når den er priset til over 70 øre, så tar de samtidig vekk inntektene som skal forsvare effektinvesteringene. Dette er en krevende tilnærming fra regjeringen der ønsket om mer kraft og effekt i Norge ikke passer sammen med det foreslåtte skatteregimet bransjen foreslår for større vannkraft og for vindkraften.

SV som miljø- og klimaparti kan vel ikke stille seg bak dette?

Vi ber om en stoppdato for forslaget og det bør ses nærmere på konsekvensene av det som er foreslått. Og igjen, kan virkelig SV som et miljø- og klimaparti stille seg bak et forslag som medfører en brems i utbyggingen av fornybar kraft, det viktigste bidraget for å brems oppvarmingen av kloden?