Statsbudsjettet 2025 – uten budsjettbomber

Regjeringen forteller i innledningen til «energidelen» av statsbudsjettet at de vil holde fram arbeidet gjennom å øke tilgangen på fornybar produksjon og styrke kraftnettet. Helt konkret ser det ut til at det er havvind som skal redde kraftbalansen fremover og målet om 30 GW innen 2040 står fortsatt.

Det presiseres også i den anledning at målet er lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og at industriutviklingen krever tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft, og et nett i stand til å takle dette.  Her er vi selvfølgelig 100 prosent på lag med regjeringens målbeskrivelse.  Spørsmålet er hvordan vi skal få dette til i tide.

Statsbudsjettet er først og fremst et spørsmål om å dele ut penger til gode formål, men likevel er det ikke uvanlig at det gis noen politiske føringer på hvordan regjeringens politiske mål skal gjennomføres.  For vår del savner vi at ønsket om å styrke kraftnettet ble relatert til et mål om at reguleringen av nettselskapene må legge opp til nettopp dette.

Utjevning av nettleien – som i fjor

Når det gjelder utjevning av nettleien er det ikke overraskende for oss at beløpet ble satt til det samme som i fjor, nemlig 18 millioner.  Det er likevel for dårlig tatt i betraktning at utjevning av nettleien er nedfelt i regjeringserklæringen og til tross for dette har blitt liggende godt nede i skuffen uten vilje til ta problemstillingen opp og fram i lyset.

Merk at forskjellen mellom «dyre og billige» områder hva nettleien angår, er langt større enn forskjellen har vært i kraftpris f.eks mellom NO1 og NO2 gjennom året.  Og vi har jo sett hvor store protester dette har medført mot energipolitikken rett inn på Stortinget, og mot bransjen der prisforskjeller mellom områder har utfordrer systemet.

Er det først når det oppdages hva en nettleie utgjør på 76 øre pr KWh sammenlignet med 26 øre KWh gjennom ett år, at vi får tilsvarende protester mot forskjellene i nettleie?

Det er vel kjent at i Distriktsenergi synes vi det er underlig at det ikke gjøres mer på dette området.

Strømstøtten forlenges

Vi stiller oss bak at strømstøtten forlenges.  Denne er viktig, ikke minst for å få aksept for å få gjennomført det grønne skiftet og bremse klimaendringene.

Dog mener vi at innretningen må diskuteres i en retning der det skal lønne seg å spare.  Nå er ordningen tilnærmet en maksprisordning, som ikke legger opp til sparing når markedet ber oss om dette.

Vi tror det er klokt å se på strømstøttens innretning når man samtidig setter av 887 millioner til energieffektivisering i boliger, der målet fornuftig nok er at vi skal spare og derigjennom bruke mindre strøm.

Prisjustering av avgifter

Produksjonsavgiften på vindkraft går opp fra 2,3 øre til 2,37 øre pr KWh og naturressursskatten for vannkraftverk økes med 0,04 øre.

Elavgiften inflasjonsjusteres og settes til 16,93 øre pr KWh. 

Fastprisavtaler

Regjeringen foreslår å gjøre det permanent at grunnrenteskatten skal beskattes basert på den faktiske kontraktsprisen og ikke spotprisen.  En «nobrainer» tenker vi om det er et politisk ønske å få fart på fastprisavtalene fremover.

Budsjettet trenger flertall i Stortinget

Nå skal regjeringen forhandle med SV om budsjettet for å danne et flertall i Stortinget.  Vi har minnet SV om at også de har pekt på betydningen av en nettutjevning, og Senterpartiet er soleklare på at de ønsker dette.  

Vi venter spent på avklaringene med SV og i mellomtiden skal vi lese budsjettet godt og møte opp i komiteene for å fortelle hvordan Distriktsenergi stiller seg til de forskjellige postene slik de fremkommer nå.

Vi tror dessuten at SV vil peke på at dette budsjettet egentlig ikke er et budsjett som tar innover seg klimautfordringene. Det er et berettiget spørsmål mener vi også. I hvert fall om energibransjen forutsettes å være en del av løsningen – og det er vi jo.

Forslaget til statsbudsjett kan du lese her