Marginaltap til besvær
Med RME´s nei til å forlenge ordningen som setter et tak på Statnetts energiledd (marginaltap) til 35 øre pr KWh, må vi spørre om teorien treffer behovene i virkelighetens verden. Distriktsenergis påstand er at slik regelverket nå er utformet, er det vanskelig å forklare, og gis større betydning enn nødvendig. Et tak på 35 øre KWh er følgelig helt på sin plass.
Denne saken ble først publisert i Europower som en kronikk
Europower skriver at industrien og nettselskapene går i felles front mot RME. Da kan vi fortelle at dette handler ikke om størrelsen på nettselskapet, for vi har over lang tid vært av den oppfatning at marginaltapsberegningen til Statnett gis for stor tariffmessig betydning. Så hva er problemet med å fortsette en ordning der det settes et tak på 35 øre/KWh?
Energileddet har en begrunnelse, dette skal gi økonomiske signaler til produsenter og kunder incitament til å optimere energiforbruk og energiproduksjon på kort og lang sikt.
Hvem bryr seg?
Er det noe som bryr seg? På kort sikt – til en viss grad antagelig, på lang sikt – neppe.
Vi vil helst ha produksjon der hvor det er underskudd på nettopp produksjon, og vi vil ha industrien geografisk i retning områder med mye produksjon. Men er det reglene rundt marginaltap som sikrer dette? Neppe selv om lærebøkene forteller at dette er viktig. Vi vil hevde at utviklingen av kraftprisene er langt viktigere.
Etableringssignalene er i beste fall uforutsigbare
Dessuten og det er muligens den største ulempen med ordningens langsiktige investeringssignaler, plutselig kommer det nye kraftlinjer eller det etablerers nye kabler til utlandet og hele balansen mellom forbruk og produksjon forrykkes. De som før fikk betalt gjennom Statnetts marginaltapsberegninger, de risikerer nå og måtte ta en betydelig regning og omvendt selvfølgelig. Langsiktig planlegging mht marginaltap er i beste fall spåkunst.
I Europowers omtale av dette forteller Glitre, ved Knut Olav Bakkene om hvordan ting har endret seg på Sørlandet og at «teorien er en ting, men i praksis blir dette ikke riktig lenger». Tilfeldighetene rår. Og hvordan forklare dette til kundene slik at de forstår det? Selvfølgelig ganske krevende for her treffer ikke teorien den praktiske virkeligheten overhodet.
På kort sikt ser vi at det kan være annerledes, dvs at produsenten og industrien kan foreta tilpasninger gitt at energileddet gir det riktige signalet.
Spørsmålet i klagen er ikke om vi skal ha et energiledd eller ikke, men om hvor stor betydning dette skal ha. Klagerne mener at det gis for stor betydning og at Statnett må kunne forlenge ordningen med et tak på pluss-minus 35 øre KWh. Det mener Distriktsenergi også.
Statnett burde bestemme dette
Denne problemstillingen burde ikke havnet i Energiklagenemda i hele tatt. Nemda skal jo forholde seg til gjeldende regelverk og det er regelverket som er problemet og RMEs praksis i så henseende. Etter vår oppfatning burde Statnett selv sittet på nøkkelen her, hvor mye vekt skal vi gi marginaltapene og hvordan burde disse beregnes? Forutsetningen er da selvfølgelig at Statnett tar disse avgjørelsene i god dialog med bransjen.
Uansett hva Energiklagenemnda detter ned på, dette må vi snakke mer om for virkelighetens verden er i ferd å løpe fra teorien.
