Senterpartiet ute med sitt «strømtilbud»
Vi er vant til at det er strømsalgsselskapene som er ute med de gode strømtilbudene. I disse dager er det derimot de politiske partiene, som på rekke og rad kommer med politiske tilbud til sine kunder eller mer presist til velgerne. Nå er det Senterpartiets tur. Deler av nettleien skal betales over statsbudsjettet og Statnett skal gjøres om til et direktorat, er to av flere forslag. Dessuten skal elavgiften fases ut og Norgesprisen skal tilbys, ikke bare til hytteeiere og husholdninger, men også til næringslivet.
På mange måter et raust tilbud til landets strømkunder der fra Senterpartiet altså. Senterpartiets anstrengte forhold til Europa i strømpolitikken, lar vi ligge i denne omgang.
Innlegget ble først publisert på Altinget
Senterpartiet er bekymret for utviklingen i nettleien – det er vi også
Vi forstår at det er uro knyttet til utviklingen av nettleien fremover. Den varierer stort i Norge avhengig av hvor du bor og det er varslet en økning i nettleien på 20-25 % fram mot 2030 på grunn av økte nettinvesteringer. Grovt sett er nettleien en tredjedel av den totale regningen til sluttbruker, der de to andre delene er kraftprisen og avgifter.
For 2024 varslet RME nylig at inntektsrammene blir på 39, 3 milliarder. Det er 16 milliarder til Statnett og 23,3 milliarder til landets øvrige nettselskaper. Vi snakker med andre ord om betydelige beløp hvert år til å drifte og investere i kraftnettet. Så vidt vi kan se er det Statnetts andel av inntektsrammen eller deres planlagte investeringskostnader på 150 milliarder kommende ti år som skal finansieres over skatteseddelen og ikke over nettleien.
Nettleien bør ikke settes opp mot andre gode formål i statsbudsjettet
I Distriktsenergi er vi skeptiske til at hele eller deler av denne potten på mange milliarder skal finansieres over statsbudsjettet i en årlig kamp med andre viktige formål.
Vi har i dag en svært god leveringssikkerhet og leveringskvalitet på strømnettet i Norge. Dette skyldes at selskapene har investert så langt mulig etter faglige råd og tatt investeringen når det har vært nødvendig.
Erfaringene med å finansiere infrastruktur over politiske budsjetter, der man må konkurrere med andre gode formål, mener vi ikke er av de beste. F.eks har vi i dag utfordringer med infrastruktur som vann og avløp og mange vil nok hevde at veistandarden er så som så.
En reduksjon av elavgiften derimot, er et rent politisk vedtak som innebærer lavere utgifter for landets strømkunder, uten at det vil gå på bekostning av investeringer mv. Det mener vi er klokt, på tilsvarende måte og redusere momsen på nettleien.
Likere nettleie gjør en hel del
Dersom Senterpartiet sikret likere nettleie, dvs at nettleien nærmet seg gjennomsnittet der hvor den er som dyrest i dag ville de definitivt gjort en forskjell for mange. Det kan de gjøre politisk på en enkel og relativt billig måte. Nettleien varierer i dag mellom 30 og 70 øre/kWh, og om noe er urettferdig og bekymringsfullt, burde det være variasjonene i nettleien. Dette står i Senterpartiets langtidsprogram og bør defensivt løftes opp som et godt tiltak fra Senterpartiet.
Statnett bør ikke bli et direktorat
Senterpartiet foreslår også å gjøre Statnett om til et Direktorat. Det er et dårlig forslag. Det er et enda dårligere forslag når man ser dette i sammenheng med forslaget om at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen skal ta regningen for nettleien.
Da tenker man seg altså større politisk kontroll over hvor det skal investeres, som om Stortingets politikere er bedre egnet til å ta denne vurderingen enn de som sitter med skoa på, nemlig kraftbransjen i samarbeid med deres kunder? Denne politiske kontrollen, særlig i kombinasjon med at man sitter på pengesekken, tror vi er en dårlig deal for leveringssikkerheten og utviklingen av kraftnettet i Norge.
Det kan være greit å minne om at der finnes nok av direktorater allerede i dag som kikker enhver konsesjonssøknad i kortene, så som f.eks NVE, RME og DSB. Og det er god politisk kontroll gjennom departementene og til syvende og sist Stortinget.
Hensynet til allmenheten er godt i varetatt allerede i dag, og utfordringen er ikke for få regler og meningsbærere, men heller for mange.
Bransjen og bransjens kunder trenger flere og raskere konsesjoner, mere kraft og flere kraftlinjer – ikke mere byråkrati og flere saksbehandlere.
