RME-forslag om raskere tilknytning er unødvendig og byråkratiserende

Også i Rosendal kan Menons rapport om raskere tilknytning få betydning
Tiden det tar for å få nettilknytning bør ned. Men å straffe nettselskapene økonomisk om de har kø i nettet, slik det vurderes i Menon Economics rapport bestilt av RME, er ikke veien å gå. Det blir feil å legge skylda på nettselskapene for at tilknytning tar lang tid, når det er helt andre forhold som er langt viktigere.

Denne saken ble først publisert i Europower

Vi vet at det tar lang tid å få gjennom viktige saker både hos RME og NVE.  Saksbehandling tar tid og konsesjonsbehandling tar tid.  Vi vet at det er lange ledetider for å få levert utstyr til landets nettselskaper og særlig nå i en urolig tid.  Vi vet også at prisene har gått til himmels på noen få år. 

Dette siste er kanskje mer kundens problem enn nettselskapenes, men når vi har en regulering som ikke gir incentiver til å investere tidlig, så er det en smule underlig at en nå skal etablere et system som skal straffe nettselskapene som har nettkø.  Eller som RME skriver det «utvikle metoder som belønner nettselskaper som knytter til kundene raskere».  Det høres en smule bedre ut og litt mer som om man bruker gulroten framfor den berømte pisken. 

Gulrot eller pisk?

Men her blir gulroten på sett og vis synonym med pisken.  For har man kø, får dette konsekvenser for nettselskapets tillatte inntekt gjennom reduserte inntekter.

Skal man ha et slik system må den grunnleggende tilnærmingen være at nettselskapene kan påvirke dette. De deler av en prosess som nettselskapene ikke kan påvirke må heller ikke danne grunnlag for noen straff i reguleringen fra RME. 

Og vi vet at nettselskapenes lokalisering er viktig.  Er nettselskapet lokalisert i et område i vekst eller ikke? Er det et populært område, vokser køen og selskapet straffes og er det et område med fraflytting, trekker man i så fall egentlig vinnerloddet?

I dag vet vi at reguleringen, slik RME har bestemt, ikke legger opp til at nettselskapene skal investere før de strengt tatt må.  Hensynet til lav nettleie går alltid foran hensynet til utvikling.  En villet tilnærming fra myndighetene der altså.  Det var god grunn til det i en tid med god kapasitet i nettet, men ikke nå lengre.

Raska på

Men her opplyses det da også fra RME, at de skal se på innspillene som er kommet, og ta dette med i det videre arbeidet i reguleringen for at nettkundene skal få tilknytning raskere.  Gjør det da, raska på, er vår oppfordring.

I tråd med RME´s måte å løse bransjens utfordringer på burde vi kanskje ha foreslått at dette arbeidet må RME løse umiddelbart, med dagbøter og kutt i lønn om ikke arbeidet leveres innen en viss definerbar tid.  Det ville i så fall vært et dumt krav.  Men frister til NVE og RME´s saksbehandlingstid ligger jo der som et forslag fra mange, inklusive fra Distriktsenergi.  RME og NVE derimot er ikke tilhengere av at andre har meninger om hvor fort de bør jobbe.  Nei takk til frister derigården altså.

I rapporten presenteres ulike modeller for å finne fram til egnet straff til nettselskapene, der en tilnærming er at man skal beregne verdien av den næringsvirksomheten som går tapt, fordi bedrifter ikke får den strømmen de skal ha.  Lykke til sier vi.  Her er faren overhengende for at man graver seg ned i et regelverk, som skal tolkes og vurderes opp og i mente uten at dette endrer på noe som helst som handler om å jobbe raskere.  Bruk heller denne tiden på noe annet i RME og nettselskapene sier vi. Det er nok å ta tak i.

Det må lønne seg å investere raskere

Det myndighetene bør gjøre, er å jobbe videre med nettreguleringen slik at denne gir de rette incentiver til å investere før og ikke senere.  Se på reglene rundt anleggsbidragene for å gjøre denne beregningen enklere. Her ligger det også en bestilling inne fra Energidepartementet til RME for å se på nettopp dette, og det er bra.

Saksbehandlingstiden må ned hos myndighetene både hos RME og NVE og saker som gjelder kraftnettet må foran i alle kommunale planer og hos etater som behandler disse.  Dessuten foreligger det allerede i dag en ordning hvor nettselskapene belønnes med høyere inntektsramme, dersom de avvikler køen raskere enn snittet hos andre nettselskaper. Men her snakker man tilskudd til rammen utelukkende og ikke en straff for de selskapene der det tar lengre tid.

Nettselskapene skal selvfølgelig gjøre sitt.  Jobbe fort til lavest mulig kostnad som i dag. Men nå er det på tide med en regulering der det lønner seg å investere før, for å møte framtidig behov, uten at reguleringen straffer nettselskapene for dette.

Vi trenger ikke flere byråkratiserende tiltak

Reglene som skisseres fra Menon Economics er slik vi umiddelbart ser det unødvendige og nok et eksempel på et byråkratiserende tiltak.  Vi trenger de ikke for vi har både tilknytningsplikt nedfelt i regelverket, og det er ute på høring et regelverk som skal sørge for at nettselskapene holder av kapasitet til alle henvendelser under 1MW.  Dette siste er et langt bedre forslag gitt at reguleringen heier på den tilnærmingen.

Rapporten ut på høring

Nå er rapporten fra Menom Economics ute på høring og vi kommer til å svare på denne. Men trolig hopper vi ikke i taket av mere unødvendige regler og byråkrati.

Det er også verdt å minne om at der det er kø i nettet hos nettkunden, skyldes dette i all hovedsak kapasitetsutfordringer i regionalnettet og i transmisjonsnettet.  Der snakker vi lang saksbehandlingstid, klagesaker og ledetid så det holder.  På distribusjonsnettet går alt så meget fortere.