Reagerer på at statsbudsjettet hemmer vindkraftutbyggingen
Med det foreslåtte statsbudsjettet for neste år kan det se ut som fremtidige vindkraftprosjekter i Finnmark vil møte store hindringer – og det stikker kjepper i hjulene for regjeringens egen plan om å elektrifisere Melkøya.
– I sitt forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft på 35 prosent, med virkning fra og med inntektsåret 2024. Det er en symbolsk bedring i forhold til høringsforslaget som hadde en skattesats på 40 prosent. Det er en positiv endring, men stort sett den eneste positive vi finner i forslaget, sier Per Erik Ramstad til Altaposten.
Går ikke opp
Som leder for Alta Kraftlag, som har eierskap i Finnmark Kraft, bekymrer Ramstad seg for fremtidens vindkraftprosjekter i Finnmark. Han stusser over regjeringens planer for vindkraften i nord, har gitt tydelig beskjed, men fortviler over mottakelsen.
– Vi har fortalt regjeringen hva som må til for at lokale eiere skal kunne investere i vindkraft, men ser at regjeringen ikke ønsker, eller mer presist, ikke legger til rette for lokal ressursutnyttelse, sier han til avisen.
Til tross for at Finnmark Kraft og Varanger Kraft Vind begge har konsesjoner til å utvide sine vindparker i Båtsfjord og Berlevåg, står de fortsatt overfor utfordringen med mangel på nødvendig nett. Kostnadene knyttet til slike utvidelser er betydelige, muligens over to milliarder kroner. Når man ser på dagens beregninger knyttet til den nye grunnrenteskatten, vil selskapene stå overfor en stor økonomisk risiko og tap ved å gå videre med prosjektene.
Frykter for utenlandske investorer
Det får Ramstad til å reagere. I tillegg til de økonomiske konsekvensene for kraftselskapene, mener han at ringvirkningene utenfor egne budsjetter også vil bli store. Det vil gå ut over kundene. Ved å utvide påpeker han at det kan være nødvendig med betydelige strømprisøkninger i Nord-Norge (prisområde NO4) for å gjøre prosjektet lønnsomt.
Finnmark Kraft har konsesjon for 70 MW med forbehold om linjekapasitet, som er forventet av regjeringen for å levere nødvendig kraft til elektrifisering av Melkøya. I tillegg har Varanger Kraft fått grønt lys for å utvide Raggovidda vindpark med 100 MW, under lignende betingelser. Dette tilsvarer en samlet kapasitet på 170 MW mot det totale behovet på 400 MW for Melkøya.
Med disse forutsetningene, og kun lokale eiere i ryggen, spørs det om Finnmark Kraft kan møte regjeringens ønsker. Men hvem har da muligheten til å gjøre det? Ramstad har sine tanker, og de deler han med Altaposten:
– Det vil antageligvis kun være utenlandske eller statlige eiere som klarer å finansiere vindparker under slike betingelser. Men også de må se at det er realistiske muligheter til pluss på bunnlinja, før de investerer. Uten svært høye strømpriser, vil vindkraft i Finnmark være tapsprosjekt med de nye skattereglene, og regjeringen må svare på om de baserer utviklingen av Finnmark på å drive strømprisene i været, sier han til avisen.
