Norgespris på høring – behov for mange avklaringer på kort tid
Norgespris skal være regjeringens stemmesanker. Dermed er de avhengig av å få den til å fungere allerede fra 1. oktober. Høring er sendt ut, og fristen er satt til 21. april. Det er nødvendig for å få alt på skinner i Stortinget før sommeren. Departementet har valgt å basere seg på en modell, som de vet fungerer fra tidligere – nemlig strømstøtteordningen - hvor nettselskapene på kort tid måtte ta en stor rolle som aktør. Dette stilte nettselskapene opp om, fordi det var nødvendig og veldig knapt med tid. Vi står ikke i den samme krisen nå og nødvendige avklaringer må foretas før ordningen bør gjennomføres.
Hvem skal selge strøm?
Nettselskapene skal drifte og utvikle strømnettet, mens salg av strøm skal utføres av omsetningsselskapene. Det har vært et politisk krav og et prinsipp i mange år nå. Da blir det veldig uklart når det i høringen både står at alle forbrukere må være kunde hos en strømselger, men også at de skal kunne henvende seg til sitt nettselskap for å skaffe seg den nye Norgesprisen på strøm. I høringen står det sågar at det er «nettselskapene som skal være ansvarlig for å sikre at alle rettmessige kunder som ønsker det får mulighet til å inngå avtale om Norgespris».
Videre skriver de at dette «innebærer å veilede kunder om hvordan de skal inngå avtale om Norgespris og bistå ikke-digitale kunder som ønsker å inngå avtale om Norgespris». Fullt kundefokus fra nettselskapet der altså. Dette til tross for et myndighetsjag gjennom mange år mot nettselskapene på nøytralitet ned til minste detalj, der all kontakt med strømsalgsselskapets kunder har vært fy fy.
Dette mener vi er både svært uklart, og oppsiktsvekkende fra departementets side. En forklaring på hvordan dette skal gjøres, hva det i realiteten betyr, og hvordan det utfordrer gjeldende prinsipp om nøytralitet er ikke godt nok svart ut. Nå som nøytraliteten ser ut til å bety mindre enn før, trengs det betydelig avklaringer i forholdet mellom nettselskapene og strømsalgsselskapene for at Norgesprisen kan settes i verk allerede 1. oktober i år. Det er helt nødvendig for å kunne gi en god tilbakemelding på høringsfristen. Her må departementet kaste seg rundt. Denne avklaringen kan ikke vente til etter at høringsfristen er godt ut.
Vi tror ordningen vil redusere konfliktnivået mellom bransjen og bransjens kunder
Som vi har skrevet før ser vi at Norgesprisen kan være med på å redusere konfliktnivået som energi og strøm representerer i dag. Det er bra. Nå er det imidlertid viktig fremover å komme med innspill som kan være med å bidra til å klargjøre hva som er forventet og spille inn momenter, som kan gjøre at ordningen blir så bra som mulig.
Men en forutsetning for at konfliktnivået reduseres, er at kunden vet hvor de skal henvende seg for å få svar på spørsmålene de måtte ha om ordningen. Da er det ikke sikkert at det er nettselskapet som skal ta telefonen, når dette over tid har måttet gjemme seg fra strømkunden blant annet på grunn av pålagte navneskifter til nettselskapene.
Nettselskapenes jobb må begrenses til det økonomiske oppgjøret
Vår umiddelbare tilnærming er at nettselskapenes rolle må begrenses til å foreta det økonomiske oppgjøret og at den tradisjonelle kundekontakten om valg av avtaler mv, det må man finne ut av i dialog med strømsalgselskapet sitt. Det er derfor etter vår mening feil tilnærming når det heter i høringsbrevet at nettselskapet skal veilede kunder om hvordan de kan inngå avtale om Norgespris og bistå ikke-digitale kunder som ønsker å inngå avtale om Norgespris.
Betal nettselskapene for jobben
Nettselskapenes rolle synes uansett å bli mer komplisert enn dagens håndtering av strømstøtteordningen. De skal blant annet redusere nettleien når strømprisen er over Norgesprisen og de skal kreve inn penger når Norgesprisen er under strømprisen.
Det må også bety at nettselskapene må få betalt for denne jobben time for time. Nettselskapene lever ikke av skryt, de må få betalt krone for krone. En form for betaling gjennom inntektsrammen som gir økte inntekter to år senere er ikke godt nok.
Nå skal vi jobbe med høringen i samarbeid med våre medlemmer og selvfølgelig spille inn våre synspunkter i den anledning.
