Noen ganger må vi undres
Her må altså beboere i Finnmark, beboere i Sogn og Fjordane og alle andre nettkunder i Norge, uansett om de måtte ha landets høyeste nettleie i dag, være med på spleiselaget til innbyggerne på strekningen Hamang – Smestad. Og ikke bare det, de må være med på å ta en økt kostnad på ca. 2 milliarder fordi statsråden har bestemt at de 12 kilometerne skal legges i bakken og ikke gå i luftledning, slik NVE hadde anbefalt.
Når man kombinerer denne kunnskapen med at regjeringen i praksis stritter imot å redusere nettleien til de som betaler mest i Norge på grunn av krevende topografi og færre kunder til å dele på regningen, blir dette både underlig og uforståelig.
Når man i tillegg legger inn at i områder med stor kraftproduksjon, områder Oslo er helt avhengig av for å få kraft til innbyggerne sine, der er ofte nettleien svært høy, sammenlignet med områder som i Oslo. Der hvor kraften produseres skal man ta regningen selv, mens i Oslo uten kraftproduksjon å regne med, og med den tilnærmet laveste nettleien i hele Norge, der ber man landets øvrige kunder spleise på regningen. – også den fordyrende kostnaden med å legge strekningen i kabel.
Samtidig kvier de samme politiske myndigheter seg for å be beboerne på strekningen Hamang- Smestad være med å spleise på de dyre kostnadene nettkundene har enkelte andre steder i Norge, gjennom en utjevningsordning av landets nettleie.
Snakk om å få i pose og sekk når man bor på eiendommenes gylne gren og ikke i Distrikts-Norge.
Dette kan man gjøre noe med gjennom å gjennomføre en reell og varig utjevningsordning for alle i tråd med løftet i Hurdalserklæringen. Da går i hvert fall spleiselaget i begge retninger og ikke bare rett i lomma på de som har mest i fra før.