Nettleien er dyrere enn strømmen – det betyr at strømprisen er lav

Fjern utbytte – en særs dårlig idé

Fjern utbytte oppfordrer Marhaug i NRK´s politiske kvarter.  Da kan vi fortelle at det i så fall er slutt på det offentlige eierskapet i nettselskapene som den samme Marhaug ønsker, og det står ingen private selskaper klare for å ta over en virksomhet med bare nedsider, om det ikke er mulighet til å tjene penger.  Sånn funker det i virkelighetens verden.

Vi mener også at et offentlig eierskap til kraftnettet er klokt.  Men en offentlig eier enten det er staten eller kommunen er avhengige av avkastning på sin kapital.  Har eierne ikke mulighet til å hente ut en gevinst til gode formål er eierskapet først og fremst forbundet med risiko for å tape penger.  Hvorfor skal man da bruke penger på å eie nettselskapet?

Nettselskapene er underlagt streng monopolkontroll

Merk også at dersom man eier kraftnett, er avkastningen og mulighetene til å hente ut et utbytte strengt regulert.  Og vi snakker aldri noe superprofitt i denne monopolregleringen og selskapene må etter egne regler fastsatt av myndighetene drive effektivt for å hente ut rimelig avkastning.  

Dessverre hører vi nå at den dårlige kommuneøkonomien til kommunene gjør at enkelte kommuner vurderer å sage av greinen de sitter på gjennom å selge nettselskapet i bytte med kontanter, for å kunne betale for kommunens forpliktelser.  Da er det farvel til en rimelig avkastning over tid for å spe på i kommunekassen.  Og er det ikke mulighet til å hente ut en rimelig avkastning ved effektiv drift, vil kommunen får lite kontanter ved et eventuelt salg også.  Da er de i så fall lurt av sentrale politikere den gangen de valgte å bruke penger på og sørge for et godt kraftnett lokalt gjennom kommunalt eierskap i nettselskapet.

Les også Kjære kommune – pust med magen

Dessuten er dagens regulering av nettselskapene lagt opp slik at utbytte ikke påvirker den samlede summen selskapene tar inn av kundene.  Den summen settes etter et nøye regelverk som Reguleringsmyndighetene for energi (RME) bestemmer.

Rødt vil bestemme mer over nettleien

Marhaug vil bestemme mer over nettleien.  Da kan vi fortelle at det er sentrale politikere som bestemmer om det skal investeres i utenlandskabler og om sokkelen bør elektrifiseres, og for øvrig sette rammene for at landets energipolitikk skal fungere etter hensikten. 

Det hører ikke hjemme noe sted at prioriteringer av typen, om og hvor det nå bør bygges et kraftnett, skal foregå på Stortinget.  Systemansvaret eller ansvaret for det hele, er lagt til Statnett i samarbeid med bransjen for øvrig.  Det ansvaret er lagt dit av en grunn og dette bør ikke Stortinget rote med. 

Gi dette ansvaret til politikerne så har vi på nettsiden snart den samme situasjonen som vannverkene i dag har i en rekke av landets kommuner – et vanvittig og dyrt etterslep med dårlige og ubrukelige rørledninger.   

I dag er hovedutfordringen ikke at det brukes for mye penger på nett, men at det tar for lang til fra et prosjekt pekes på som nødvendig til det er konsesjonsbehandlet og nettet er tilgjengelig for kunden.

Ta for deg en hvilken som helst industribedrift i Norge som står i kø for tilgang på nett og derigjennom tilgang til fornybar kraftproduksjon, og spør om de synes landets nettselskaper skal holde igjen på drift, vedlikehold og bygging av mere kraftnett.  Svaret gir seg selv. 

Nettutjevning gjør susen

Dersom Marhaug ønsker en mer rettferdig nettleie har vi følgende tips.

Nettleien varierer voldsomt i Norge.  Sørg for at regjeringen gjør det de har lovet i Hurdalserklæringen, nemlig å utjevne nettleien.  Det er stor forskjell å betale 30 øre kWh i nettleie enn å betale 75 øre kWh i nettleie.  Slik trenger det ikke å være.  Det er også stor forskjell på å legge den varslede økningen på 25% i nettleien fram mot år 2030 om utgangspunktet er 30 eller 75 øre kWh.

Et enkelt politisk grep gjennom en utjevning av nettleien, så hadde verden sett bedre ut for de som i dag betaler mest i nettleie.