

Distriktsenergi var i sammen med Fornybar Norge og Samfunnsbedriftene invitert til et eget møte hvor den foreslåtte «Norgespris» ble diskutert. Foranledningen var kommende høring om modellen. Det var viktig for energiministeren å forklare bakgrunnen for deler av modellen som han vet vi er skeptiske til. Spesielt nettselskapenes rolle ble gjenstand for diskusjon.
Distriktsenergi har hele tiden vært tydelig på at vi mener nettselskapene skal drifte og utvikle strømnettet, mens salg av strøm skal utføres av omsetningselskapene. Derfor mener vi prinsipielt at nettselskapene ikke bør pålegges særskilte oppgaver i forbindelse med innføringen av en ny fastprisavtale som Norgespris. Vi konsentrerte våre tilbakemelding videre om hva som må på plass hvis modellen allikevel skal involvere nettselskapene som en vesentlig aktør.
Distriktsenergi mener at hovedrelasjonen i en slik avtale, som et minimum må reguleres mellom en kunde og et spesifikt strømsalgselskap. Dette er det flere grunner til. For det første har nettselskapene allerede bygget ned rene kundefunksjoner for å minimere kostnadene, slik politikerne har ønsket. Dette er flyttet til strømsalgselskapene, som er rigget for dette. En eventuell gjenoppbygging av slike kundefunksjoner vil også i realiteten stride mot nøytralitetsprinsippet som er innført politisk over år.
Videre pekte vi på at det nok vil være mange spørsmål rundt både utforming, prissetting og inngåelse av «Norgespris» fra enkeltkunder. Eksempelvis er det allerede spørsmål om hva endelig pris faktisk skal være når «Norgespris» skal koste 40 øre, men som skal påplusses mva og et påslag fra et strømsalgselskap. Dette er typiske spørsmål vi mener strømsalgselskapene bør svare ut og ikke nettselskapene.
Hvis nettselskapene skal ha en rolle i arbeidet med gjennomføringen av «Norgespris», er det viktig at nettselskapene sikres en reell og rettferdig kompensasjon for det ekstra arbeidet de eventuelt blir pålagt.
Utgiftene til dagens strømstøtteordning «dekkes» gjennom DEA-modellen, der man får igjen for økte kostnader to år senere. Det betyr imidlertid ikke at nettselskapet får dekket alle kostnader blant annet fordi den samlede effektiviteten til selskapene er med å avgjør hva nettselskapet sitter igjen med. Slik kan det ikke være for Norgesprisen.
Nettselskapene har allerede tøffe rammer for inntjening og fortjenestemargin, så nye kostnader må dekkes fullt ut. Det er derfor viktig at kompensasjonen blir dekket krone for krone utenfor DEA-modellen.
Det er også slik at nettselskapene har nedbemannet så langt mulig for å å møte myndighetenes effektivitetskrav. Det er altså ikke slik at man kan legge til grunn at den jobben som følger av Norgesprisen kan tas med dagens bemanning i selskapene. Må det hentes inn arbeidskraft, må det betales for denne.
Vi var også tydelige på at det er en absolutt forutsetning at de oppgaver nettselskapene blir pålagt å utføre, blir utformet slik at det ikke er noen form for risiko for økonomiske tap. Dette gjelder både cash-flow risiko, og risiko for økte kostnader eller annet økonomisk tap.
Når gjelder utformingen av en Norgespris-modell er vår tilnærming at modellen i minst mulig grad bør utfordrer prismekanismene i kraftmarkedet. Det er også viktig at den generelle oppfordringen til å gjennomføre energisparende tiltak ikke svekkes. Vi trakk eksempelvis frem at vi mener det vil være fornuftig å vurdere en volumbegrensning for å møte dette.
Høringen er lagt ut på departementets nettsider og er åpen for alle å svare på. Høringsfristen er satt til 21.04.2025. Distriktsenergi vil svare på høringen på vegne av våre medlemmer på vanlig måte, men legger til at dette ikke ekskluderer enkeltmedlemmer å sende inn eget høringssvar. Send det da gjerne direkte til oss også på mail til jonas.lovdal@distriktsenergi.no
Innspill-om-Norgespris-til-Energiminsteren.pdf
Høring av forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger – regjeringen.no