

Det kom fram en del innsigelser og frustrasjon rundt ordningen, men formålet med møtet var først og fremst å få fram uklarheter og gi innspill til å få disse belyst og løst. Ordningen kommer og da måtte det bli slik.
Av det som det ble pekt på var
Man må ikke undervurdere kommunikasjonen rundt ordningen. Det skal mer til enn det vi tror for at folk skal forstå alle sidene ved ordningen. Derfor ble det pekt på at det kan bli utfordrende å håndtere og forklare at Norgesprisen er man bundet til ut 2026. Nettselskapene ønsker ikke å måtte ta skylda om noen vil ut av ordningen fordi de ikke har forstått at man er bundet til Norgesprisen, også når kraftprisen eller er lav, ble brukt som eksempel.
Det ble reist spørsmål om nettselskapenes finansiering av ordningen og at reguleringen ikke er nok. Den gir ikke nødvendigvis kostnadsdekning og man får betalt etter to år. Her ble det også pekt på at ordningen vil slå veldig forskjellig ut for de forskjellige selskapene avhengig av hvor de er lokalisert. Det slår også ulikt ut på reguleringen og effektivitetsberegningen. Dette er ingen dugnad, slik vi opplevde strømstøtten var til en viss grad i 2022, da det i motsetning til nå var en strømpriskrise.
Det ble pekt på at Elhuben må administrere dataløsningen på vegne av nett og kraftomsetterne. Dette blir billigere for alle og er også et ønske fra kraftomsetterne.
Og det ble pekt på uklarheter rundt rollefordelingen mellom nett og kraftomsettingsselskapene der meldingen var klar på at nettselskapenes rolle bør begrenses til å foreta oppgjøret, mens kraftomsetterne må ha det meste av kundekontakten. Her ble det også trukket fram at det legges til grunn i høringsutkastet at nettselskapene skal håndtere de ca 200 000 kundene som ikke er digitale.