Kjære kommune – pust med magen

I Distriktsenergi har vi vært i kontakt med advokat Kristin Ourom i Kvale, som sitter i flere styrer og jobber tett på energibransjen.  Vi spurte henne rett og slett om hun delte vår bekymring.  Svaret vi fikk bekrefter dette.

Ourom forteller at hun opplever en rekke initiativer knyttet til salg av kommunens aksjer i energiselskaper, men også initiativ knyttet til salg av deler av selskapet/konsernselskaper – både strømsalgsvirksomhet, fibervirksomhet og nettvirksomhet.

Dette kan være på initiativ både fra administrasjonen i kommunen eller fra politikere. Ofte skyldes initiativet et behov for raskt å få tilgang til aktiva for å styrke kommunene økonomi, og som ledd i å «snu hver stein» for å finne aktiva.

Kommunene trenger penger – nå

Vi spør Ourom om dette er et resultat av at de trenger penger nå, eller om det er mer et resultat av en lengre politisk prosess i selskapene som nå gjør dette aktuelt.

Ourom svarer i en retning vi frykter;

Det registreres at dette spørsmålet særlig har vært aktualisert i forbindelse med regnskapsavleggelse for 2024 og budsjettarbeidet for 2025, og hvor det bak «lurer» en frykt for å bli registrert i ROBEK – noe både kommuneadministrasjonen og politisk ledelse er tydelige på.

Kommuner er ute etter kontanter

Ourom forteller videre at kommunene er tydelige på at dette ikke er noe de primært ønsker, men er noe de må vurdere som følge av en svært presset kommuneøkonomi. Når det gjelder salg av virksomhet med oppgjør i kontanter kontra oppgjør i aksjer i det fusjonerte selskapet, registreres at det nå synes å være mer aktuelt med kontantoppgjør kontra oppgjør i aksjer. Dette igjen fordi økonomien i det korte bilde er det kommunene setter søkelys på

Noen må trykke på alarmen

Her bør det ringe en alarm så høyt at ingen unngår å høre denne tenker vi.  Den kortsiktige gevinsten vurderes realisert og de langsiktige inntektene ofres.  Er det virkelig fornuftig lurer vi på.

Ourom forteller videre at det nå også registreres et fokus på økt utbyttemulighet fra de kommunalt eide energiselskapene. Min oppfatning er at de siste årene er det utarbeidet og vedtatt tydelig eierstrategi for en rekke kommunalt eide energiselskaper med etablering av sunne og bærekraftige utbyttemål og forventninger.

Rådet må være at fremfor å endre denne strategien, kan det i en presset situasjon for eierne heller være hensiktsmessig å se på mulighet for utbetaling av tilleggsutbytte dersom det er rom for det enn å rokke ved en vedtatt løpende utbyttestrategi.  

For nettselskaper er det viktig å sikre en nødvendig soliditet for å sikre fremtidig drift og investeringer. Kanskje er effekten av de tiltak som eier spiller opp for kortsiktige til at det medfører en reell og varig sikring av kommuneøkonomien utover en effekt for regnskap 2024 og budsjett for 2025.

Viktig med god dialog

Som rådgiver for mange energiselskaper og styremedlem i energiselskaper, forteller Ourom videre at der er viktig å ha en god dialog med eier rundt problematikken. Jeg opplever at energiselskapene har stor forståelse og respekt for den økonomiske situasjonen som eier står i. Det er behov for informasjon begge veier, for å forstå og forklare effekten av eventuelle valg – både på kort og lang sikt.

Denne type prosesser er krevende både for selskapet og dets styre. Dersom eier ønsker å igangsette prosesser for salg eller endring av utbyttestrategi bør dette gjøres i god dialog med styret og selskapet. Og eier må ha fokus på å gjennomføre en ryddig avklaring for å sikre videre motivasjon hos ledelse og ansatte i selskapet, avslutter Ourom.

For Distriktsenergis del vil vi minne om at det kan være dumt å sage av den greien man sitter på.