Inntektsrammereguleringen på agendaen hos Statsråden
Energiminister Terje Aasland har fått høre fra dag én som statsråd, at reguleringen av nettselskapene maner til sendrektighet og ikke foroverlenthet. Fredagens møte mellom statsråden, statsrådens hoff og bransjen var ett av flere i rekken der vi sammen ser på utfordringene med reguleringen og diskuterer tiltak. Nå håper vi at etter neste møte kan skrive, der vi sammen gjør noe med reguleringen.
Nå skal det sies, at det er ikke bare lett å være statsråd heller. Dette selv om vi opplever at virkelighetsbeskrivelsen er ganske lik uansett hvilken «leir»-nettselskapet hører hjemme. Men når det kommer til forslag til løsninger er veien fram noe forskjellig.
Normandelen – de største selskapenes beste venn
Både Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene er klare på at nå må normandelen justeres. Det vil redusere risikoen for selskapene når de mener det er riktig å investere før. I dette spørsmålet er det representantene for de to største selskapene i møte, Elvia og Glitre som gir tilkjenne at normadelen, den bør man ikke røre.
Her finner du Distriktsenergis innlegg:
Det er jo ikke rart at de største selskapene ikke vil røre denne, slik vi ser det i Distriktsenergi. Dette fordi i reguleringens trinn én, er det andel stasjoner, kilometer ledning og antall kunder som danner sammenligningsgrunnlaget med andre selskaper om hvor effektiv du er. Trinn én i reguleringen er altså de størstes beste venn.
Aldri i verden om et selskap som Sygnir får kompensert i trinn 2 for ulempene de står i med fjordspenn og øvrige topografiske og geografiske utfordringer i deres drift. Det var også et poeng fra sjefen i Sygnir, Bjørn Carlsen i hans innlegg, som omtalt nedenfor.
Her må altså statsråden sortere hatter og meninger. Vår hatt, er selvfølgelig der at de fleste av våre medlemmer ikke har samme effekten i trinn én som de største selskapene og dermed vil en redusert normandel trekke i riktig retning for disse.
Det er også vår påstand at landets nettkunder i sum er best tjent med at normandelen justeres. En må heller ikke glemme at normandelen er satt til 70/30 etter en periode med 60/40 og før det en periode med 50/50.
50/50 er å foretrekke, ikke bare fordi det vil bety at selskapene får igjen mer av investeringen og dermed reduserer risikoen for investeringene, men også fordi reguleringen kvalitetsmessig ikke kan forsvare en 70/30-tilnærming.
Tankevekkende fra Sygnir
Bjørn Carlsen i Sygnir holdt et tankevekkende innlegg om hvordan reguleringen treffer nettselskapet Sygnir med base i Sogndal.
Hans innlegg må etter vår oppfatning tas på ytterst alvor. Sygnir er et typisk distriktsverk og ligger i Sogndal med dype fjorder og en særs krevende topografi. Det er ingen som bestrider at de har hatt store investeringer og at de har skjøttet jobben sin som nettselskap på en utmerket måte. Likevel forteller Carlsen at de er et ineffektivt selskap om man legger reguleringen til grunn på regionalnettet.
Sygnir har ikke mulighet til, slik reguleringen i dag er sammensatt, til å bli et gjennomsnittlig effektivt nettselskap på regionalnettet.
Carlsen kan fortelle at de blir ikke 100% effektive selv om Sygnir hadde hatt null i drift og vedlikeholdskostnader ekskl lønn.
Også nettleien er høy i Sygnirs område – mye takket være mye produksjon
Ett av Carlsens poeng, selvfølgelig med en viss ironi, var at nettleien er høy og mye av dette skyldes at de ligger i områder med gode ressurser for produksjon. Hurra for produksjon tenker vi, men ikke for nettselskapet, som opplever at det produsentene betaler i nettleie i regionalnettet ikke blir igjen i regionalnettet, men henføres transmisjonsnettet. Ett stort og etter vårt syn unødvendig paradoks.
I Distriktsenergi har vi sagt fra om dette «100 ganger – minst» – og likevel er det fortsatt slik at inntektene fra produsentene i regionalnettet henføres transmisjonsnettet. Forstå det den som kan.
Bjørn Carlsens lysark finner du her:
Reguleringen på regionalnettet er tilnærmet fallitt
Hva regionalnettet angår er vi nærme der vi mener at reguleringen på regionalnettet har spilt fallitt. Den må endres hvilket vi la klart til grunn i vår tilnærming til statsråden.
Vi har fått Straumr til å se på regionalnettreguleringen og i deres rapport kommer det fram at effektiviteten varierer fra ett år til ett annet opp til 40% uten at selskapene på noen måte hva drift angår kan kjenne seg igjen i dette. Trøsten er at nå ser det ut til at RME skal gå regionalnettreguleringen i sømmene og se på dette. Det heier vi på.
Vi er ikke like klare når det gjelder reguleringen på distribusjonsnettet. Men også denne reguleringen har sine åpenbare svakheter. Og en hovedutfordring er at den ikke fremmer foroverlenthet og initiativ. Du skal selvfølgelig gjøre jobben din i råd med lovverket og tilknytningsplikten, men det er også det reguleringen legger opp til.
Vi har nevnt normandelen, men det er også påpekt fra en tilnærmet samlet bransje tør vi si, at en også må se på Kileordningen og la denne tre inn først etter 15 minutter eller 20 minutters tid. Dette vil utfordre driftsmiljøene til å drifte nettet uten bruk av både belte og bukseseler.
Utjevning av nettleien vil kunne øke investeringslysten
Nettleien varierer fra ca. 29 øre pr KWh til 76 øre KWh dvs med nesten 50 øre pr KWh mellom områder. Vi vet også at denne vil øke med en 20 til 30 % fram mot 2030, og 20 til 30 % på toppen av 76 øre eller 29 øre er definitivt ikke likegyldig når nettselskapenes styrer skal vurdere tiltak som ytterligere øker nettleien.
Vi har sett hvor stor grad ulik kraftpris har gitt utfordringer for bransjen og bransjens omdømme. Vi vil advare mot at det blir tilsvarende fokus på ulempene med større forskjeller i nettleie. En utjevning vil motvirke dette.
