Ingen statlig finansiering – takk
La nettleien finansieres som før var gjennomgangsmelodien blant ett knippe politikere på Fornybar Norges arrangement – "Ett år til valget". Intet napp på finansering av nett over statsbudsjettet der altså.
Bakgrunnen for problemstillingen var at en av de viktigste årsakene til at vi i dag ligger bakpå i energipolitikken er mangel på nett. I den anledning har Kjetil Lund på vegne av RME pekt på at det kommer nettinvesteringer på inntil 170 milliarder fram mot 2030. Denne regningen kommer på toppen av allerede eksisterende nettleie og vil øke nettleien fra et sted mellom 20 til 30%.
Når vi nå vet at også økt nettleie blir møtt med betydelig skepsis blant mange og da også fra politiske hold, er det kanskje på tide å tenke nytt? Det var da også møteleders spørsmål til panelet.
Det var MDG´s representant Ingrid Liland som svarte først og mente ganske klart at det var ingen grunn til å gjøre noe med brukerfinansieringen, og påpekte at bruk av skatteseddelen ikke var et godt alternativ. Dog var det ingen tvil om at nettinvesteringene var nødvendige, ikke minst for å få ned prisforskjellene på kraften i Norge.
De andre politikerne sa også nei takk til statlig finansiering av nettet, men var like klare på at det trengs mer kraftnett, ikke minst av hensyn til ny produksjon og kommende kraftpriser.
Det må sies at dersom KrF hadde vært med i panelet, er det ikke sikkert at det hadde vært et samstemt panel mot statlig finansiering av kraftnettet. Ropstad og KrF har tidligere tatt til ordet for statlig nettfinansiering.
Økt nettleie gir omdømmeutfordringer
Fra Frp og Marius Aron Nilsen ble det påpekt at om vi ikke får alminnelige folks aksept for behovet for mer kraftnett, vil bransjen også slite med denne utfordringen, dvs et sveip innom behovet for goodwillen der. En åpenbar berettiget sveip.
Også for V og Rotevatn var det ikke noe bedre å la skattebetalerne ta regningen framfor de som bruker nettet.
I Distriktsenergi legger vi oss på samme linje som politikerne. Hovedregelen må være at det er brukerne som må betale for nettet. Dog er også vi med i en pågående diskusjon der det pekes på spesielle utforinger rundt bruken av anleggsbidrag, størrelsen på dette, når det skal betales og om det bør gis noen støtte til dette.
Hva med utjevning av nettleien?
Spørsmålet er åpenbart og svaret likeså. En utjevning ville innebære at man reduserer nettleien i de områder i landet hvor nettleien er som høyest i dag. Det trenger ikke koste all verden og det er enkelt å gjennomføre. Med en utjevningsordning ville man altså kommet de kundene i landet til gode som betaler mest. For en økning på 20 til 30% utgjør en stor forskjell, når utgangspunktet hos kundene avhengig av hvor man bor er i spennet fra ca. 26 øre KWh til ca. 73 øre KWh, slik RME´s nettleiestatistikk for 2024 viser.
Hvordan AP og SP unngår å ta tak i dette løftet fra regjeringsplattformen er en gåte om de ser seg selv som partier til det beste for distriktene. Det er jo der en slik ordning hadde truffet.
Men enda er ikke statsbudsjettet til neste år sluppet – det må sies.
Fra Distriktsenergi side har vi ved gjentatte anledninger påpekt særlig to tiltak for å få nettselskapene til å investere før, gjør noe med normandelen i reguleringen og få fart på utjevningen av nettleien. Det kan det lese mer om nedenfor.
