Har klimamålene druknet i utredninger?

Kronikken var først publisert i Dagsavisen

Vi vet nok nå

Innen 2050 skal Norge være et nullutslippsamfunn, og for å oppnå dette målet står energiforsyningen helt sentralt. Utallige rapporter forteller oss at vi trenger mer kraftnett, mer energieffektivisering, mer fleksibilitet og mer kraft for å møte denne omstillingen.  Vi vet nok – nå trengs det politiske beslutninger som peker ut kursen for å nå målet om et utslippsfritt Norge mot 2050. Kraftbransjen vil bidra, og investeringsplanene ligger klare, men vi må ha klarsignal fra politikerne.

Det er viktig at energipolitikken er basert på et godt faktagrunnlag. Vi hadde derfor stor forståelse for at det ble nedsatt flere utvalg som skulle se på nettopp dette – hvor er vi og hvor skal vi i energipolitikken?  Av rapporter som ble lagt på bordet var Strømnettutvalgets rapport (2022) og Energikommisjonens arbeid (2023) og ikke minst forsøket på en mer konkret tilnærming gjennom regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet (2023). Regjeringen satte til og med ned et eget strømprisutvalg (2023).

Felles for alle disse rapportene er at alle peker på at det trengs mer nett og mer fornybar kraft i Norge, og at det trengs nå. Mer kraft og nett nå vil være det beste grunnlaget for å stake ut en kurs der vi kan nå våre klimamål og det vil være det beste grunnlaget for å bevare industrien i landet. Dessuten sikrer mer kraft lavere priser enn alternativet.

Likevel stopper det opp. Konsesjoner for etablering av kraftnett tar for lang tid, det er få prosjekter som gir oss mer fornybar kraft og det mangler politiske beslutninger som trekker i denne retningen – raskt nok.

Oppdatert kunnskap gir ikke oppdatert politikk

Den grunnleggende forståelsen for at vi trenger mer kraft og mer kraftnett gir seg altså ikke utslag i politikken. Det er hovedinntrykket. Det er ikke bra for klima og det er ikke bra for industrien og det er ikke bra for Norge.

Det synes å være en forståelse av at det å ikke gjøre noe er et ja til det bestående. Det er det åpenbart ikke. Sitter vi stille i båten når vi ikke klimamålene og industrien forvitrer. 

Kommunene har vetorett i spørsmål om å etablere mer kraft. Men en vetorett må forvaltes på en god måte. Når det gjelder vind på land, er det å si nei på forhånd – uten å ha sett på fordeler og ulemper – en misbruk av vetoretten slik vi ser det. Som et minstekrav må ny fornybar produksjon utredes av kommunene.

Nå er det likevel ikke slik at regjeringen og Stortinget sitter stille. Blant annet fikk vi et forlik i Stortinget rundt skattepolitikken av kraftnæringen. Og regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å få fart på konsesjonsbehandlingen og nettutbyggingen.  Likevel, tiltakene monner ikke om vi skal nå energi- og klimamålene. Og tiltakene bærer ikke nok preg av at farten må opp. 

Mindre kraft betyr færre arbeidsplasser

Fagmiljøene er alle enige om at vi går mot et underskudd i kraftbalansen i Norge. Det fagmiljøene strides om, er hvor fort. Nå er de fleste enige om at det går saktere mot et underskudd enn det vi tenkte for kun kort tid siden. Dette kunne vært gode nyheter, men når forklaringen er at underskuddet minker siden industrietableringer uteblir og klimamål skrinlegges, er det mer dårlige nyheter enn gode. 

Vi trenger mer vannkraft, vindkraft, solkraft og vi må bygge opp det nye energisystemet rundt disse, som inkluderer mer kraftnett, fjernvarme, bergvarme, batteriteknologi, hydrogen og bioenergi.

Og vi ser gjerne på kjernekraft, men det er uansett ingen løsning de første tiårene. Denne diskusjonen må ikke innebære en beslutningsvegring på grunn av noe som på sikt kanskje kan avhjelpe situasjonen.

Politikerne bader i beslutningsgrunnlag

Politikerne har skuffene fulle av rapporter som forteller dem dette. De trenger ikke sette seg ned med post-it-lapper og tankekart for å finne gode politiske tiltak. Beslutningsgrunnlaget er overutredet, nå må det fattes faktisk politikk.

Dette må vi få til sammen, kraftbransjen og landets beslutningstakere.  Det trengs en kraftfull kurs fra Stortinget, der det er fakta, de lange linjer og beslutninger som står lengre enn til neste valg som råder. Da er det kraftbransjens jobb å respondere på disse beslutningene som den kanskje viktigste næringen for å kunne nå de særs viktige klimamålene vi har satt oss.

Nå håper vi at dette tas på alvor inn i valgåret og at politikken som fremmes gir beslutninger som gjenspeiler de tydelige signalene om å legge til rette for mer kraft og mer kraftnett – raskt. Vi vet nok nå.