Gode intensjoner, men mangel på tiltak

Strømstøtten, nettreguleringen og utjevning av nettleien sto på agendaen i Distriktsenergis melding til Energi- og miljøkomitéen i forbindelse med årets budsjetthøring.

Organisasjonene står i kø over to dager for å  respondere overfor komitéen og komme fram med sine synspunkter på budsjettet, eller mer i praksis synspunkter på energipolitikken.

Antagelig burde man sunget en sang eller kledd seg ut for at komitéen ikke skal glemme innspillet man kommer med i konkurransen med et hav av aktører som vil benytte minuttene man får tildelt på best mulig måte.  Likevel vi brukte gamlemåten og oppførte oss, men tror vi fikk fram noen enkle budskap likevel, der innspillet resulterte i fire spørsmål i spørsmålsrunden.  Vi ble lyttet til altså.  Nå gjelder det å bli hørt.

Strømstøtten

Fra Distriktsenergis side ble det presisert at vi stiller oss bak en strømstøtteordning.  Men det ble pekt på at innretningen ikke passer med et mål om betydelig energieffektivisering.

Inntektsrammereguleringen

Det ble pekt på at det fortsatt er en jobb å gjøre, dersom man mener at det er et mål at nettselskapenes samfunnsoppdrag skal gjenspeile tilnærmingen i reguleringen.  Det mener selvfølgelig Distriktsenergi at reguleringen bør gjøre.  Det ble gitt klare meldinger på at reguleringen ikke samsvarer med dagens utfordringer og at et godt forslag til løsning er å redusere normandelen til nettselskapene. Dette for å redusere risikoen med investeringene for nettselskapene og som et tiltak for å kunne investere før, men ikke mer.

Nettutjevning

Det ble ikke tid til å gå inn på alle argumentene for nettutjevning på tilmålt tid.  Derfor ble det denne gang valgt å fokusere på at forskjellene i kraftpris har skapt store utfordringer for nettkundene, for bransjen og for landets politikere, som har energi som sitt felt.  I den anledning ble det vist til at forskjellen i kraftpris mellom NO1 (Oslo) og NO2 (Sørlandet) for hele 2023 var på vel 12 øre pr KWh og så langt i 2024 på vel 7 øre KWh.  En forskjell som ikke er i nærheten av forskjellene i nettleie, som er nærmere 50 øre mellom områder. Vi presiserte at nå må vi forberede oss på protester om nettleien på samme måte som for forskjeller i kraftpris. 

Det var rundt utjevning at spørsmålene fra komiteen i hovedsak kom

Hvor mye penger ber dere om egentlig? Burde ikke dette vært løst gjennom fusjoner? Og finnes det andre måter å finansiere en utjevningsordning på?

Svarene var ganske åpenbare

På spørsmålet om fusjoner svarte vi at fusjoner bør gjennomføres etter en grundig diskusjon mellom partene og ikke som et resultat av at man tvinges inn i noe pga forskjell i nettleie.  Dessuten ble det poengtert at fusjonerer man, flyttes grensene mellom «dyrt og billig», de blir ikke borte med mindre man ønsker å stå igjen med ett nettselskap.

Og på spørsmålet om finansiering og hvor mye penger ber dere egentlig om, svarte vi at historisk har budsjettet på det meste vært oppe i 120 millioner i utjevning og at det kunne være noe å strekke seg mot.  Men viktigere er det å få til en permanent ordning som er reell og er brukerfinansiert.  Da var tiden ute og tiden kommet for å ettersende ytterligere materiale til komitéen for å følge opp spørsmål og innlegget med en begrenset tid på 3 minutter.