Etterlyst: En mer alvorlig samtale om nett

Kronikken ble først publisert i Europower

Det styres mot en fremtid med kraftunderskudd i Norge og det synes å ha sunket inn hos mange nå, både blant politikere og velgere: Støtten til norsk vannkraft står fjellstøtt, det er store vyer for havvind, økt skepsis til elektrifisering av norsk sokkel og mer interesse for kjernekraft. I år var også temaet energi for første gang å se på ‘topp-5-lista’ over hva som ble debattert mest under Arendalsuka.

Økt bevissthet til tross: Situasjonen er likefullt at det fortsatt skapes lite ny fornybar energi i Norge. Småkraftforeninga har flere ganger pekt på hvordan mye av det lille som skapes nå kommer fra småkraft. Men også dette vil snart stoppe opp hvis ikke NVE får til et taktskifte for konsesjonsbehandling til nye prosjekter.

Vi må snakke mer om nett

Litt dypere under overflaten truer et annet problem norsk strømforsyning: Hvordan skal den nye energien fraktes ut til forbrukerne? Nye grønne industriprosjekter står i kø, i påvente av utvidet nettkapasitet, men også energiprodusenter møter veggen: Bare i småkraftnæringen alene finnes det flere titalls prosjekter som har fått konsesjon, men som ikke klarer å realisere prosjektet på grunn av manglende nett. Eller uforholdsmessige store kostnader hvis de selv skal sørge for påkobling.

Akkurat som i spørsmålet om energiproduksjon finnes det for nettproblemet mange aktører som kan – og vil – bidra. Norge har mer enn 75 aktive nettselskaper i tillegg til at kraftprodusenter, som f.eks. småkraftutbyggere, selv bygger nett fra kraftverket og frem til distribusjonsnettet. I første halvår 2024 kom det inn 145 konsesjonssøknader for nettutbygging til NVE. Mer enn 70 prosjekter står i skrivende stund i kø og venter på å få tildelt en saksbehandler. Proppen hos NVE rammer også her.

En annen og mer strukturell utfordring er at monopolreguleringen for nettselskapene (RME) er utarbeidet i en tid der det var nok kapasitet på nettet. Det stimulerer til en passiv forvaltning. Nettselskapene kommer best ut av det ved å vente med investeringer slik at de fremstår kostnadseffektive, og belønnes deretter, i det simulerte markedet med andre nettselskaper. Langsiktige investeringer straffes økonomisk.

Vi mener mekanismene må endres slik at framsynte investeringer premieres og stimulerer til en proaktiv forvaltning av strømnettet. Det betyr ikke at det må brukes mer penger, men at de brukes tidligere, og mer i tråd med behovene man ser litt lenger frem.

Les også Om noen måtte være i tvil – vi befinner oss i en nettkrise

Aasland på sporet?

Under fjorårets Energidager var vi mange som opplevde at NVE og RME prøve å legge skylda på nettselskapene for at vi har havnet i en krevende nett-situasjon. Regelverket var det ingenting galt med, var budskapet den gangen. Og, som Distriktsenergi tidligere har uttalt, hadde flere av utsagnene fra både NVE og RME kanskje hørt bedre hjemme på et lukket julebord.

Energiminister Aasland har heldigvis hatt flere følere ute enn eget embetsverk: Han har tatt et initiativ til å se på reguleringen og stilt spørsmål ved om det gis tilstrekkelig med incentiver, sett opp mot dagens behov. Svaret fra oss er altså at det gjør reguleringen ikke. Vi håper vi blir hørt og at regjeringen tar grep som vil gi resultater.

I en debatt under Arendals-uka ga Aasland også tommel opp for ideen om at det bør koste penger å stå i tilknytningskø for kundene. Klokt, mener vi, for det kan være en utfordring å vite om de som står i kø har reelle behov eller om de tar opp en plass fordi de kan trenge kapasiteten en gang i fremtiden. Kanskje står de også i kø flere steder i landet, bare for sikkerhets skyld. En kostnad for søker vil fjerne noen og gi de med reelle behov en raskere vei gjennom køen. Det vil også gi bedre forutsetninger for strømselskapene til å forstå nettets reelle behov og planlegge riktig. Siden er det også reist spørsmål om det bør koste å ikke benytte tildelt kapasitet.  Også dette stiller vi oss bak. Innføring av modenhetskritereier er også et steg i rett retning.  

Vi ser altså noen forslag til endringer, men vi savner forslag som vil utgjøre en betydelig og nødvendig forskjell, dersom målet er å få fart på nettinvesteringene.  En reduksjon av normfaktoren i reguleringen ville utgjøre en slik forskjell og gjøre beslutningene om å investere i styrerommene lettere.  Ikke for å investere mer enn nødvendig, men for å kunne investere tidligere.

Med utviklingen av ny teknologi, både innenfor batteri og kunstig intelligens, vokser det frem et helt nytt mulighetsrom for å drifte nettet smartere, utnytte kapasiteten bedre og skape mer fleksibilitet på produksjonssiden. Også her er det viktig at politikerne ser mulighetene og gir nødvendige incentiver for at verktøyene blir tatt i bruk.

Fornybar energi lages i distriktene

Mye av fornybarinvesteringene skjer i områder med krevende topografi, langt fra eksisterende infrastruktur og med få kunder til å dele på regningene. Dette gir en urimelig høy nettleie enkelte steder og vi etterlyser en utjevningsordning. Hurdals-plattformen lover dette, men vi venter fortsatt på å se det i praksis. RMEs varsler en økning av nettleien på 20-30 % inn mot 2030. Alle forstår at det er stor forskjell på om denne økningen tillegges en nettleie på 70 øre KWh eller 25 øre KWh.

Mye har – heldigvis! – skjedd siden Energidagene i 2023, der vi opplevde at byråkratene var mest opptatt av å peke på andre i diskusjonen om nett, heller enn å se seg selv i speilet. Energiminister Aasland skal ha ros for at han ikke har lyttet blindt til dette og heller har invitert initiert en rekke høringsprosesser for å innhente et bredere sett med synspunkter. Svar har han fått, og nå forventer vi at dette omsettes til politikk som gir resultater. For Energidagene 2024 håper vi at nett-problematikken får den oppmerksomheten det fortjener. Og debatten må foregå i en form som viser at vi alle har forstått alvoret i situasjonen.

Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Halvard Fjeldvær, styreleder i Distriktsenergi