Et statsbudsjett uten kriseforståelse
Det er en stor, grønn omstilling vi står overfor om vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Dessverre bærer neste års budsjett mer preg av å løse finansdepartementets behov for å saldere budsjettet, fremfor å løse klimautfordringen. Kriseforståelsen er rett og slett fraværende i budsjettet.
Det var budskapet Distriktsenergi formidlet da vi presenterte våre innspill til statsbudsjettet for Energi- og miljøkomiteen denne uken. For om man inn over seg hvilke utfordringer vi har med mangel på kraftnett og behovet for mer produksjon, hadde statsbudsjettet sett annerledes ut.
Reguleringen må endres
Mangel på kraftnett betyr at vi må si nei til kunder som skal gjennom en grønn omstilling. Det gjelder også eksisterende kunder. Det finnes ikke noe alternativ til å ikke gå gjennom denne omstillingen. Alternativet er konkurs eller tilknytning i andre land, og da helst land som ikke er underlagt kjøp av CO2-kvoter. Det vil vi ikke.
Hvordan vi har kommet hit kan man lure på, og det hjelper ikke å peke på syndebukker. Likevel, vi har hatt en regulering fram til nå som har belønnet de tilbakelente, og ikke de som investerer i forkant. Det er en grunn til at det har vært slik, men nå ber man om endringer i rammebetingelsene fra hele nett-Norge for at det skal lønne seg å komme foran i skoa, og at reguleringen skal premiere dette.
Da blir man møtt med stor skeptisk hos Reguleringsmyndigheten, for når nettbransjen ber om endringer i reguleringen, så må kundene holde på lommeboka. Ja, ja, det kan være moro på julebordet – men ikke i en verden der vi må jobbe raskere, og rammebetingelsene må legge til rette for det. Og dessuten er det feil. Det handler om å investere før, og ikke mer enn alternativet.
Det er åpenbart langt verre å investere i for lite nett samfunnsøkonomisk, enn å investere i for mye.
Fornybar og forutsigbar kraftproduksjon
Når det gjelder skatt på fornybar kraftproduksjon, må denne innrettes på en slik måte at det ikke reises tvil om at man nå bør få på seg skoa og begynne og produsere den kraften vi alle vet vi trenger på sikt. Statsbudsjettet gir ikke det signalet.
Dog fjernes høyprisbidraget, men det er fortsatt en innretning på vindkraften som er krevende for investorene å forholde seg til, især gjelder dette nedbetalte vindkraftanlegg som nå skulle gi overskudd, men der skatteopplegget ser ut til å sette en stopper for dette. Det var denne forutsigbarheten, da.
Utjevning av nettleien
Det må leveres på utjevning av nettleien. At dagens utjevningsordning via statsbudsjettet går ned fra 20 til 18 millioner er dermed ikke et godt tegn. Likevel, det står i Hurdalsplattformen «at det skal innføres en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge».
Vi minner om at KrF og SV også har dette på agendaen. Få det gjennomført og sørg for at ordningen gjøres brukerfinansiert og permanent.
Det er viktig, ikke bare av rettferdighetssyn, men også av hensyn til det grønne skiftet. Dette fordi mange grønne investeringer foretas i områder hvor det er dyrt fra før på grunn av krevende topografi, og ikke alltid så mange å dele regningen på. Det grønne skiftet bør være mer som et spleiselag enn det faktum at noen kunder tar en utilbørlig byrde på vegne av fellesskapet gjennom en urimelig økning av nettleien.
