– Det er plass til alle

Det forteller Oddbjørn Samuelsen i et intervju med Radio Nordkapp, der han blir spurt om mottakelsen av Melkøya-beslutningen hos ham, blant hans bransjekolleger og hos lokalbefolkningen.

– Vi har ikke vært skeptiske til elektrifiseringen fra Repvåg Kraftlag sin side, men noen av mine kolleger, naboselskap og andre energiselskaper har vært det. Spørsmålet er om vi har kraft nok til å elektrifisere. Det er et spørsmål som nå begynner å bli avklart, uttaler han til radiokanalen.

Rekkefølgen har alt å si for Melkøya

I intervjuet blir Samuelsen spurt om hvor sannsynlig det er at gasskraftverket på Melkøya faktisk kan skrus av til slutt. Han mener det er mulig så lenge det er nok tilgjengelig kraft for å drive nedkjølingen av gassen til LNG på Melkøya med fornybar energi fra land. Men det kommer ikke av seg selv.

– Skal vi få utnyttet vindressursene, må det bygges ny 420 kilovoltslinje til Varangerbotn. For å sikre nok strøm i Troms og Finnmark, må det bygges en ny linje til Skjomen i Nordland. Først da kan man stenge gasskraftverket på Melkøya. Det er viktig at man tidlig kommer i dialog med de som blir berørt av vindmøller og linjer. Bare gjennom godt samarbeid kan man bli enige, sier Samuelsen til radiokanalen.

– For det blåser ikke 365 dager, selv ikke i Finnmark. Da må vi ha et alternativ. Ellers må gasskraftverket stå varmt, altså klart til produksjon, når det ikke blåser, legger han til.

Det er plass til alle

Konfliktnivået er tidvis høyt og agendaen er ulik blant aktørene som deltar i debatten, enten det er miljøvernorganisasjoner, industri eller urfolk – for å nevne noen. Samuelsen har likevel troen på at nettutbygging er mulig, og at Melkøya-prosjektet kan realiseres om det kommer i orden.

– Det er plass til alle. Vi har plass til linjer, vindkraftverk og reindrift, uttaler han til Radio Nordkapp.

– Det er kanskje på tide å tørre å ta inn regnskapet der vi ser tilgangen på ny tilgjengelig beite for rein. Siden sentraliseringen i landet startet, er et enormt antall av både småbruk og større gårder lagt ned. Mye av dette arealet er nå blitt gjort tilgjengelig for annen bruk, og da spesielt som beite for rein. Det er ingenting galt i den endrede bruken av det frigjorte arealet, men da blir det feil å påstå at reindriften bare taper beiteland. Ut fra det våger jeg påstanden om at det er plass til alle.

Samuelsen påpeker at utvikling av infrastrukturen er helt essensielt for et velfungerende samfunn som stadig er i endring, uten at det trenger å gå like hardt ut over naturen som enkelte vil påstå.

– Hvis vi ikke har tro på at vi kan utvikle samfunnet vårt med nødvendig infrastruktur, har vi heller ikke tro på at folk skal bo og leve her i fremtiden. Vi klarer ikke å leve av bare naturbasert næring. Vi må være villige til å utvikle samfunnet. Da sier enkelte at vi bygger ned masse urørt natur. Det er jeg ikke helt enig i. Vi bygger parallelt med dagens linjer. Og der hvor gamle, overflødige linjer står, vil disse bli revet, sier Samuelsen i intervjuet.

Økt engasjement

Kraftbransjen har fått mye oppmerksomhet de siste årene, noe Melkøya-saken nylig har bidratt til. Folk har fått en større interesse for feltet Samuelsen jobber med, både på godt og på vondt.

– Det er et voldsomt engasjement. Jeg ser en del av det som blir skrevet på Facebook, som man kanskje ikke skal bry seg så mye om, men det må vi ta med oss det også. Det er noen skremmende holdninger som kommer opp der noen ganger, med ensidig fokusering der noen miljøer velger å ikke tro på fagfolk, og at politikere bare bløffer. Det er litt skremmende, uttaler Samuelsen.

Saken omtales og diskuteres heldigvis på et annet nivå innad i bransjen, selv om det selvfølgelig finnes uenigheter der også. Bransjefolk både i Nordland og på Vestlandet har ropt varsku om at de taper på grunn av den store investeringen i Finnmark, og at det ikke satses i deres områder.

– Da skal vi alle fall applaudere fram prosjektet her i nord. Det snakk om en investering på 13 milliarder her i Finnmark. Grunnen til at selskaper i sør er engstelige, er fordi Statnett satser så hardt her i nord at de er redde for at det vil gå ut over nettutbyggingen i andre deler av landet. Det vil det ikke gjøre, men det vil ta litt lenger tid å saksbehandle hvis ikke NVE får flere ansatte inn. Så det er et kjempegodt prosjekt for Finnmark. Det er ikke noe tvil om det, avslutter han.