Blir det for få nettselskaper, ryker reguleringen
Like sikkert som at lederlønningene i bransjen omtales rundt nytt år, kommer saken om at de større nettselskapene i gjennomsnitt er mere effektive enn de mindre. De mindre sakter akterut effektivitetsmessig når vi legger RME´s DEA-regulering til grunn. Med unntak av noen svært effektive mindre selskaper også i år. Men er dette den hele og fulle sannhet om vi beveger oss opp i fra teoribøkene og ut i feltet, der arbeidet med å sikre en god og effektiv strømforsyning foregår? Og hva er det egentlig vi kan lese av effektivitetsberegningene til RME?
Kronikken ble først publisert i Europower
Vi elsker kampen mellom David og Goliat. Antagelig fordi vi her går rett inn i konsolideringsdebatten og dermed i spørsmålet om antall nettselskaper. Er målet færre selskaper kjøper vi RME´s regulering blindt, i motsatt fall, spør en gjerne om hvorfor det er slik at de mindre selskapene i snitt er litt mindre effektive enn de store – i hvert fall om man legger reguleringen til grunn. I Distriktsenergi stiller vi spørsmålet om hvorfor det er slik?
Det er mye som kan sammenlignes?
Øvelsen der vi sammenligner de større nettselskapene med de mindre, kunne også vært en øvelse der vi sammenligner de selskapene som ligger kystnært, med selskaper i innlandet. Her har kystnære selskaper hatt en tendens til å komme dårlig ut effektivitetsmessig. Neppe fordi de ble drevet dårligere, men fordi de hadde dårlig uttelling i reguleringsmodellen. De fikk ikke «betalt» i tilstrekkelig grad for økte kostnader med å drive der de er. Uten forkleinelse for frontselskapenes effektivitet, er det et faktum at de fleste av disse er innlandsdominerte selskaper.
Eller det kunne vært en sammenligning mellom selskapene som ligger i nord med de sørpå, der endringer i reguleringen tidvis belønner eller straffer selskapene i større områder fordi topografien eller andre utfordringer slår forskjellig ut. Eller for den saks skyld, den mer klassiske sammenligningen mellom bynære selskaper med mange kunder, mot selskaper som driver i mer grisgrendte strøk med et mer begrenset kundegrunnlag.
Reguleringen skal kompensere for ulemper i sammenligningen med andre
Trinn to i reguleringen skal kompensere for forskjeller mellom selskapene, men reguleringen treffer selvsagt ikke 100% på dette. Spørsmålet som må stilles er om reguleringen treffer godt nok? Her råder det åpenbare interessemotsetninger og ulike meninger. Fra vår side er vi overbevist om at reguleringen fortsatt har en del å hente på å kompensere for forskjeller i topografiske ulemper nettselskapene imellom. Dette til tross for nylige endringer i reguleringen fra RME´s side.
Det fremstår åpenbart at skal man sammenligne hvordan det er å drive ett nettselskap i Finnmark med vel 10 000 kunder i Norges nest største konsesjonsområde, med landets største nettselskaper, så er det en øvelse som selvsagt bare treffer sånn delvis.
Reguleringen viser en trend
Uansett, RME´s regulering slik den er skrudd sammen i dag viser en trend, en trend som for de selskaper det gjelder, tar på ytterst alvor. Det må de. De er opptatt av å sikre den beste kompetansen, de gjør det de kan for å spare kostnader. Samarbeid er høyt på agendaen og spørsmålet om hva som er stort nok for å drive effektivt og godt på kundens vegne, er til stadighet og naturligvis på agendaen i styrerommene til alle landets nettselskaper.
Hva er stort nok?
For noen når vi aldri «stort nok», ei heller om vi står igjen med noen få nettselskaper fra nord til sør. For andre er det viktig å sikre et mangfold av levedyktige, effektive og lokalt forankrede selskaper med et tilbud av lokale kompetansearbeidsplasser.
I Distriktsenergi heller vi til at en må legge en helhetsvurdering til grunn, mer i tråd med det siste synet. Uansett hva vi måtte mene om dette og hva vi tenker om framtiden, blir det få nettselskaper i Norge, ryker reguleringen slik vi kjenner den i dag. Det vil ikke være nok selskaper å sammenligne i noen effektivitetsmodell. Effektivitetskonkurransen vil forvitre og da, da står vi igjen med ordentlige monopoler. Det er lite trolig at det er det kunden ønsker seg.
Reguleringen er stadig under endring
Vi gjør det vi kan i Distriktsenergi for at reguleringen skal være så god og rettferdig som mulig, der ulikhetene mellom selskapene «betales» tilstrekkelig. Men det gjør også de største selskapenes «avdelinger for inntektsrammereguleringen», der målet er, naturlig nok, at reguleringen treffer selskapet så godt som mulig. Effektiviteten og størrelsen på avkastningen henger som vi vet tett sammen.
For det er vår påstand, skal man komme ut som et effektivt nettselskap i dag, må man være effektiv, men reguleringen må også treffe selskapet godt.
Vårt håp er at denne årlige saken om sammenligningen av effektivitet med stort og smått, brukes for det, det er. En trend. En trend å strekke seg etter, både for David og Goliat.
