AP med gode intensjoner – men hvor er virkemidlene?
Produksjonen skal opp, det skal spares energi, nettet skal bygges og industrien skal reddes forteller Arbeiderpartiet i sitt utkast til partiprogram for perioden 2025-2029. Dette er en fin kurs, men veldig konkret er det ikke. Hvor ble det av distriktsprofilen, utjevning av nettleien og oppgjøret med dagens rammevilkår for landets nettselskaper?
Utjevning av nettleien dras neppe opp av skuffen fra AP
Vi har undret oss over hvorfor utjevning av nettleien har blitt liggende i skuffen i denne regjeringsperioden til tross for at dette ligger inne i regjeringserklæringen og til tross for at dette var en del av arbeiderpartiets forrige partiprogram. Senterpartiet har neppe skylden, da de var soleklare på sine ønsker på tilsvarende seanse i forrige uke, mens Arbeiderpartiet ser ut til å ha endret mening. Det må i så fall bety at de har kjøpt tilnærmingen om at nettleien utjevnes gjennom fusjoner og at de kan mene at en utjevning betyr mer ineffektive selskaper.
Bare for å ha gjentatt dette. Med fusjoner flyttes grensene mellom, dyre og billigere områder, de blir ikke borte. Og for å sikre eierne avkastning gjennom reguleringen har ikke størrelsen på nettleien noen betydning. Der er det sammenligningen mellom selskapene og deres evne til å drive effektivt som avgjør størrelsen på avkastningen til det som i all hovedsak er offentlige eiere.
En utjevning er dessuten viktigere enn noen gang tatt i betraktning at nettleien vil øke de kommende årene. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at for nettkunden er det stor forskjell på om nettleien blir 20 til 30 % dyrere om utgangspunktet er 25 eller 75 øre/pr KWh.
Dessuten når partiprogrammet skal realiseres i budsjettvedtak og reell politikk, må denne regjeringen forhandle med SV for å få et flertall. Og SV de har ønsket en utjevning av nettleien.
Betydningen av forutsigbare rammebetingelser
Ett partiprogram er omfattende, men merk at Arbeiderpartiet legger vekt på å sikre forutsigbare rammebetingelser for utvikling av energisektoren. Det er på mange måter en åpenbar tilnærming i en bransje med lange ledetider og store kapitalbehov. Likevel med de erfaringene vi fikk gjennom høyprisbidrag og tilbakevirkende kraft for grunnrenteskatten, er det nok et ekstra behov for AP å fortelle omverden at dette skjer ikke igjen.
AP vil satse på energiforskning. Det er umulig å være uenige i dette, i en bransje under rivende utvikling. Hva det betyr konkret gjenstår å se.
Strømstøtteordningen opprettholdes
AP vil sikre rimelige og forutsigbare strømpriser for industrien, næringsliv og husholdninger. Her pekes det på at strømstøtteordningen skal opprettholdes og at fastprisavtaler må tilbys både næringsliv og husholdninger. Fra Distriktsenergis side mener vi dette er gode tilnærminger, der løsningen i all hovedsak må være å sikre mere produksjon tilgjengelig for landets strømkunder enten dette er for industri eller husholdning. Dette for at industrien på sikt skal unngå å måtte kjøpe co2 – kvoter og for å sikre lavere priser i snitt enn hos våre konkurrenter i andre land.
Når det gjelder strømstøtteordningen skisserer ikke noen endringer i dagens innretning. I praktisk politikk håper vi de ser at det er krevende å be folk spare når strømstøtteordningen i praksis fungerer som en maksprisordning.
Dagens strømstøtteordning rimer således ikke med programmets tilnærming der de skal skaffe 20 TWh med energieffektivisering og ny lokal strømproduksjon innen 2030.
Her pekes det på Enova, og at alle husholdninger skal ha tilgang på gode energieffektivitetsordninger.
Alle skal med
Vi liker tilnærmingen om at alle husholdninger skal ha muligheter til å redusere strømregningen uten at det skal bestemmes av størrelsen på lommeboken. Vi tror at dette kan være et viktig tiltak for å få aksept for tiltakene i en verden der behovet for det grønne skiftet og forståelsen av tiltakene ikke deles av alle.
Mer kraft – fortsatt lavere priser enn de fleste vi sammenligner oss med
Når det gjelder tilgangen på mere kraft er målet at prisene fortsatt skal være lavere enn i de fleste vi sammenligner oss med. Det legges vekt på at Norge skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi.
AP vil satse på «alt» av energiformer og muligheter, vindkraft, vannkraft, solenergi, fjernvarme og bioenergi. Og det vises til at de skal lære mere om kjernekraftens muligheter med tanke på en eventuell fremtidig satsning å dette.
Havvind vies ekstra oppmerksomhet der det pekes på en historisk satsning fremover.
Alt dette er bra tenker vi og fra Distriktsenergis side er vi mest opptatt av hvordan vi skal få til alt dette, i dagens verden der den enkleste søknad om ny produksjon fortsatt tar lang tid og som dessuten er svært krevende å få igjennom kvernen av innsigelser.
Så vidt vi kan se foreligger det ikke noe konkrete produksjonsmål unntatt for havvindsatsingen. Her skal det lyses ut områder for tilsvarende 50 GW havvind på norsk sokkel. Riktignok settes det et mål om at eksisterende vannkraftanlegg oppgraderes med 6000 MW innen 2035. Et mål til der altså.
Men bare for å ha nevnt det, skal vi i snitt ha lavere priser enn de vi liker å sammenligne oss med, må vi stille oss i en situasjon der vi fortsatt i ett normalår har mer produksjonskapasitet enn vi forbruker. Vi kan altså ikke tillate oss at nye kunder «spiser» opp overskuddet vi har i dag. Dette vet Arbeiderpartiet, uten at vi ser at de nevner dette spesifikt i programmet. Men behovet for ny kraftproduksjon fremover er det ingen tvil om at partiet ønsker.
Hvordan sikre mere kraft?
For å sikre tilgangen på ny produksjon listes det opp tiltak så som, en modernisering av forvaltningen og sikre effektive og raske produksjonsprosesser og det skal gjennomføres tiltak for raskere behandling av nettutbygging. Det trekkes også frem at den kommunale kompetansen på energispørsmål skal styrkes og at lokalsamfunn skal sikres innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet og at disse skal sikres en rettferdig del av verdiene. Det pekes også på at det det skal legges til rette for økt produksjon gjennom flomdempende tiltak.
Mer og smartere nett
Det trekkes fram at vi trenger mere nett fremover for en positiv samfunnsutvikling og for å møte en fornybar framtid. Åpenbart sier vi, men greit at det presiseres selvfølgelig
Arbeiderpartiet peker på at strømnett må prioriteres framfor andre formål når det skal stilles areal tilgjengelig og at det er nett til ny produksjon og til etablert industri som skal prioriteres.
Hvor ble det av betydningen av å ha en regulering av nettselskapene i tråd med framtidens behov?
Partiet er ikke inne på i programmet noe om betydningen av å ha en regulering som fremmer initiativ og det å bygge for framtiden. Det er underlig tenker vi, tatt i betraktning at tilnærmet en samlet bransje har bedt om dette og understreket det faktum at det beste for et nettselskap, om de skal sikre sine eiere rimelig avkastning på kapitalen, er å sitte stille i båten så langt som mulig og på den måten spare penger. Reguleringen er slik vi ser det ikke laget for dagens formål, men for en tid da det var god plass i nettet og behovet var å trekke i brekket istedenfor, som i dag der behovet er å slippe brekket og komme morgendagens behov i møte med ett nett i tide.
Vi ønsker oss en regulering som fremmer initiativ og foroverlenthet. Ikke for å bruke mere penger, men før.
Ett godt tiltak ville være å endre normfaktoren som pekt på av mange aktører, inklusive Distriktsenergi.
Alt skal til null innen 2050
Det understrekes at i 2050 skal utslippet være på null, også på norsk sokkel. Det målet bør vi nå, så her er det bare å brette opp ermene.
Arbeiderpartiets utkast til program kan du leser her
