Strømstøtteordningen – hva nå?
Statens inntekter har økt betydelig på grunn av de høye kraftprisene, og disse inntektene kan finansiere utgiftene til ordningen avhengig av hvor terskelen for strømstøtte legges. Vår tilnærming her er at punktet for innfasing av en strømstøtteordning først og fremst er et politisk spørsmål, selv om vi tillater oss å be myndighetene mane til noe forsiktighet i den forstand at markedet bør påvirkes i minst mulig grad. Dagens innslagspunkt på 80 % betaling over 70 øre/KWh, er slik vi vurderer det lagt såpass høyt at markedet tåler ordningen.
Strømstøtteordningen må evalueres
Vi har også spilt inn til myndighetene at ordningen bør evalueres og at det er enkelte forhold ved ordningen som bør ses nærmere på. Et av forholdene er at det er nettselskapene som forvalter ordningen. Dette rimer dårlig med myndighetenes bestrebelser etter å skille mellom selskapenes rolle som strømselgere, som netteiere og som kraftprodusenter. Her har myndighetene kommet med regler som tidvis har vært både tungvinte og byråkratiserende – regler som plutselig ikke viste seg å være så viktige likevel.
Vi har også bedt myndighetene kompensere de nettselskapene som måtte snu seg rundt og forvalte strømstøtteordningen i en felles henvendelse med Energi Norge og Samfunnsbedriftene til Reguleringsmyndigheten for energi. For det tilfelle at dette ikke imøtekommes fra myndighetshold, må i det minste merkostnadene disse selskapene som har forvaltet ordningen får, korrigeres for i inntektsrammemodellens effektivitetsmålinger.
Statsråden er naturligvis kjent med våre synspunkter på kompensasjonsordningen, og disse er også gjort kjent for Energi- og miljøkomiteen gjennom en hilsen blant annet forrige uke.