RME´s byråkratiserende metode – på ville veier

Mer tid på nett og mindre på unødvendig byråkrati må være et mål
Det foreslås nye krav til innhold i avtaler mellom nettselskap og kundene om vilkår for tilknytning og bruk av nettet. Det er vel og bra, men forslaget til kravet til skriftlighet og aktivt samtykke fra kunden med et forbruk over 100 000 kWh er unødvendig fordyrende og byråkratiserende.

En prinsipiell viktig sak

Avtalene mellom nettselskapene og deres kunder skal være balanserte, forståelige og lett tilgjengelige.  Flere av forslagene som fremkommer fra RME i deres metode bidrar til dette.  Men skal virkelig landets nettselskaper bruke tid på aktivt samtykke fra kundene gjennom underskrifter om kunden har et forbruk på over 100 000kWh? Bare Glitre har vel 5500 kunder over denne terskelen, og for landet totalt snakker vi om ca. 30 000 kunder viser tall fra Elhuben.

Vår påstand er at kundene ikke blir noe lykkeligere av en underskrift, når vilkårene likevel er de samme uansett.  De skal jo fremforhandles som standardvilkår også for de kundene som har et forbruk over 100 000kWh.

Slik vi ser det må vi ta en diskusjon på hvor vi vil hen.  Hvor skal selskapene og myndighetene bruke ressursene sine.  Skal Nettselskapene bruke tid på å kreve inn underskrifter fra kundene sine, underskrifter på avtaler som i praksis vil gjelde uansett underskrift eller ikke, for alternativet er å stenge strømmen og det skjer ikke.  Dessuten vil kunden kunne benytte manglende underskrift som grunn til ikke å betale nettleien, for nettselskapene har jo leveringsplikt?  Dette farvannet av problemstillinger trenger vi ikke å navigeres inn i.

Vi var i dialog med RME for ca ett år siden, der deres foreløpige innspill til metode ble diskutert slik det så ut den gang.  Da var utgangspunktet at alle nettkunder uansett størrelse skulle signere nettavtalen.  Dette ble det reagert ganske kraftig på fra vår side, hvor  vi ikke klarte å se at noen signering av avtalene kunne gi noen fordeler som sto i forhold til et økende byråkrati hos RME og økte kostnader og byråkrati hos nettselskapene.

Alle skulle signere sine avtaler.  Som om fru Hansen i blokka bryr seg.  Ikke ville hun vite hva som skulle signeres, ikke ville hun forstå dokumentet og antagelig vet hun ikke hvem som er nettselskapet en gang.  De har jo skiftet navn som vi vet. Et slikt krav ville medført en voldsom byråkratisering i nettselskapene og antagelig også i RME som må følge opp dette. Og hva hvis de ikke signerer, skulle vi stenge strømmen da eller?

Til det bedre – fra alle til de over 100 000KWh

Med standardavtaler i bunn som ivaretar fru Hansen interesser antok vi at RME ville gå bort fra denne teoretiske øvelsen en signering hos alle måtte være.  Forslaget som foreligger nå, er endret til det bedre.  Nå er det lagt opp til en grense på 100.000 kWh er det skal foreligge et aktivt samtykke og krav til skriftlighet. Nå er det nesten som en lettelse å regne når vi kjenner til hva som var utgangpunktet. Men snakker vi 100 000 kWh så forteller Glitre at for dem er det vel 5500 kunder i deres nett, og vi snakker tusentalls av kunder i Norge som en helhet.  Dette er fortsatt langt unna noe som kan forsvare økte kostnader og den økte byråkratiseringen som forslaget vil innebære for bransje og for myndighetene.

Dropp skriftlighetskravet

Dropp skriftlighetskravet så tar vi heller en diskusjon om hva som skal til for at standardavtalene, eller metoden blir så gode som mulig, og der har en rekke gode innspill fra RME druknet i kravet til skriftlighet og aktivt samtykke fra kunden med et forbruk over 100 000 kWh.  

For som påpekt av flere, om avtalene skal foreligge skriftlig vil ikke forandre på avtalens innhold, men representerer bare en administrativ handling.

La oss som RME peker på samarbeide om å utarbeide felles standardavtaler, hvor forslag til standardavtale sendes bransjeorganisasjonene og forbrukermyndigheter på høring.  Ja la oss gjøre det. Det kan bli bra.