Kvinnedagen: Noe har forandret seg – noe gjenstår

Den internasjonale kvinnedagen er en dag for å markere kvinners kampsaker og rettigheter. Mens noen demonstrerer eller roper kamprop under årets paroler i 8. mars-toget, bruker andre dagen til å tenke over kvinnekampens fortid og fremtid. Kvinnedagen er en anledning til å se nærmere miljøene vi selv er en del av, men den er også en påminnelse om å løfte blikket og se utover. 

– Min generasjon er spart for en del kamper fordi tidligere generasjoner i Norge har tatt dem for oss. Det er jeg veldig bevisst på og takknemlig for. Derfor bruker jeg dagen til å reflektere over utfordringene kvinner møter i resten av verden, forteller Bjørg Brestad som er konsernsjef i Valdres Energi. 

Hun er ikke den eneste som verdsetter hvor langt vi har kommet her hjemme. 

– Dagen betyr selvfølgelig mye for meg. Om vi ser 20-40 år tilbake, eller 80-100 år, er det horribelt å tenke på forskjellene som var mellom menn og kvinner. Alt vi tar som en selvfølge nå, er et resultat av at noen før oss har jobbet for like rettigheter, sier Tove Hjartnes Fosså som er daglig leder i Fusa Kraftlag. 

Forskjeller og likheter

I dag er Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Likevel finnes det fortsatt systematiske forskjeller som påvirker mulighetene som menn og kvinner får i samfunnet. I gjennomsnitt tjener kvinner mindre enn menn, manns- og kvinnedominerte yrker lever i beste velgående og det er store kjønnsforskjeller i toppen næringslivet, ifølge CREO – Senter for samfunnsforskning.

– I dag finnes det andre flaskehalser enn tidligere. Det er en del som har forandret seg, men det er likevel mye som gjenstår. Deler av arbeidslivet er fortsatt ganske kjønnsdelt, og dersom dette fortsetter, risikerer vi å gå glipp av halvparten av rekrutteringsgrunnlaget. I en situasjon hvor det kan være vanskelig å få tak i egnet arbeidskraft, er det spesielt viktig å se «utenfor boksen», sier Gudrun Rollefsen som er administrerende direktør i Hammerfest Energi.

For det er ikke til å stikke under en stol at energibransjen har en høyere andel menn enn kvinner. Det betyr likevel ikke at kvinnene som er en del av den føler seg forskjellsbehandlet.

– Jeg er takknemlig for at jeg ikke har møtt på noen barrierer i karrieren som følge av å være kvinne. Jeg er for mangfold, la det være sagt, men jeg syns ikke at det har vært problematisk at jeg har vært én av få kvinner, sier Ida Texmo Prytz som er investeringsdirektør i Nordkraft.

Hjartnes Fosså i Fusa Kraftlag stemmer i. Hun har samme erfaring som Texmo Prytz.

– I min karriere har ikke jeg hatt noe problem med å være dame. Jeg har blitt godt mottatt og det har ikke på noen måte vært vanskelig å komme inn, sier hun.

Det er daglig leder i Midtnett, Bjørg Hvidsten, også enig i. For henne er ikke 50 prosent kvinnerepresentasjon det aller viktigste, men at stillingene i bransjen gis til de rette folkene. At hun selv er kvinne i en mannsdominert bransje, er ikke noe hun er bevisst på i det daglige.

– Det hender at du tenker på det når du deltar på arrangementer der det er litt færre kvinner enn menn. Akkurat der har mennene i vår bransje det litt enklere. Det er lettere å huske hvem de tre damene er i en slik forsamling er, enn omvendt, sier hun lattermildt.

Må vise mangfoldet av muligheter

Selv om flere av energikvinnene Distriktsenergi har vært i kontakt med påpeker at kjønn ikke har vært et hinder for dem, er de samstemte i at bransjen har mye å vinne på å øke kvinneandelen.

– Det er uten tvil sunt med en blanding. Vi skal hegne om likhetene mellom menn og kvinner, men det finnes også noen forskjeller. Med en god blanding får vi en litt annen dynamikk. Både faglig og sosialt, mener Hjartnes Fosså.

Spørsmålet er hva som skal til for at flere kvinner søker seg til bransjen. Det er fortsatt store forskjeller mellom gutter og jenters yrkes- og studievalg. Overordnet er det flere som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer enn yrkesfag, og det er forskjell på hvilke yrkesfagsretninger gutter og jenter velger. Det går likevel i riktig retning. I fjor var det flere jenter enn noen gang som valgte utradisjonelt på videregående, melder regjeringen. Det er en utvikling energibransjen har en mulighet til å nyte godt av.

– Vi må nok bli enda flinkere til å selge oss inn til de som skal velge utdanning og få fram at energibransjen kan passe for mange. Vi må få jentene til å se at det finnes mange forskjellige sider av bransjen, ikke bare det ingeniørtekniske. I denne bransjen kan man være med på å «redde verden», blant annet gjennom å sørge for at det er tilstrekkelig med nett og produksjon fra miljøvennlige kilder, sier Hvidsten.

Her tror også Rollefsen at det finnes et potensiale for å rekruttere flere jenter, ved å fremheve at bransjen vil fortsette å spille en viktig rolle for å løse fremtidens utfordringer.

– Det finnes mange muligheter i bransjen som ikke får nok oppmerksomhet. Med tanke på rekruttering tror jeg vi har mye på å fremheve de sidene som handler om klima og miljø. At vi en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet. Det er et bra salgsargument. Generelt, men kanskje spesielt opp mot kvinner, tror hun.

– Også må vi som bransje presentere oss tidlig. Allerede på ungdomstrinnet. Vi må fortelle hvem vi er og vise hva vi jobber med. Både det som er rettet mot yrkesfag, men også ingeniørsiden. Vi må tilby arbeidstrening, praksisplasser og internships, legger Texmo Prytz til.

Forbilder for andre

Rekruttering av unge som skal velge studieretning og utdanning er én løsning. En annen er å få inn kvinner ved et senere tidspunkt, blant annet i lederstillinger. Da er synliggjøring av kvinnene som allerede har disse stillingene er en faktor som kan påvirke.

– Jeg tror det er viktig å alminneliggjøre roller. Å være konsernsjef høres litt pompøst ut, men det er bare hardt arbeid. Hvis du liker å ta ansvar for andre, har gjennomføringsevne og liker å få ting gjort, kan en lederstilling være noe for deg. Uansett kjønn. Men det er fortsatt sånn at vi må styrke damene som har evne og lyst til å ta lederstillinger og posisjoner i samfunnet, sier Brestad.

Flere av energikvinnene Distriktsenergi har snakket med trekker fram Hilde Tonne i Statnett som et godt eksempel på en synlig kvinne i bransjen, og at de selv har en mulighet til å fremstå som et forbilde for kvinner som er nysgjerrige, uansett alder.

– Vi må tørre å ta plass og vise at vi vil være med på å sette agendaen. Vi må rekke opp hånda og ta på oss ansvar, selv om vi ikke alltid føler vi kan tikke av på alle bokser når det kommer til for eksempel erfaring. Det er et spennende tiår vi skal gjennom, i en bransje som byr på mange muligheter. De mulighetene må vi gripe, avslutter Texmo Prytz.