En ekstrem uke

I godt over en uke har ekstremværet «Hans» satt sitt preg på Sør-Norge. Selv om regnværet har lagt seg, kjennes fortsatt konsekvensene tett på kroppen for mange. Oppslag om flom, ras og evakueringer har tapetsert nyhetsmediene, der bildene taler for seg: Oppryddingsjobben vi står overfor blir stor.

Uvisst skadeomfang

«Hektisk» er ordet som går igjen når vi spør representanter fra Sør Aurdal Energi, Føie og Griug hvordan de har opplevd uken etter at Hans inntok landet.

Daglig leder i Sør Aurdal Energi, Nils-Martin Sætrang, kan fortelle at det er linjer langs elva i deres område som er hardest rammet. Selv om flomtoppen tilsynelatende er nådd, har det vært seks-sju ganger mer vann i elva enn det pleier. Linjer som under normale omstendigheter står godt inne på land har dermed vært utsatt for påkjenninger som de ikke er bygd for.

– Vi vet at mange master er skadet, men vi har ikke begynt å telle. Vi ser heller ikke så mye, for vannet har ennå ikke trukket seg tilbake. Noen av nettstasjonene har også kommet under vann, med komplikasjonene som følger av det. Derfor har vi hatt en del kunder som har vært tvangsmessig utkoblet fordi det ikke er forsvarlig å ha spenning på anleggene, sier Sætrang.

Beredskapskoordinator i Griug, Lasse Nystuen, kan fortelle at det er Nord-Aurdal som er hardest rammet i deres område, og på det meste har 46 av nettselskapets kunder vært uten strøm.

– Her har jordras medført mastebrudd, utgraving av master og kabler, og flere trefall i linjenettet. Det er omfattende skader på veinettet som har ført til at høy- og lavspentkabler er avdekket og oppe i dagen flere steder. I tillegg har to nettstasjoner vært under vann, sier Nystuen.

Oversvømmelse av nettstasjoner og koblingsanlegg langs innsjøer og elver har vært den største utfordringen til Føie. Derfor har disse tidvis vært utkoblet. Daglig leder i selskapet, Jan-Erik Brattbakk, forteller at det heldigvis ikke har skortet på arbeidsstyrkens innsats.

– Vi har hatt mange folk i arbeid. Noen steder kom ikke mannskapene fram på grunn av stengte veier. Et sted klarte vi å få plassert et arbeidslag i de berørte områdene før veien ble stengt, så vi fikk satt noen i beredskap der før det var for sent, sier han.

Samhold i stormen

Lokalbefolkningen har også bidratt i den ekstreme situasjonen. Mens noen har stilt opp for de evakuerte, har andre bidratt ute i felt. Fellesskapet berømmes av samtlige av de tre medlemsbedriftene.

– Innsatsen har vært upåklagelig. I Griug har ansatte stilt opp, og jeg sitter igjen med det samme inntrykket av lokalbefolkningen. Kommunene har vært på ballen med hyppig informasjon, og etatene har fulgt opp hendelser fortløpende i samarbeid med lokale entreprenører, sier Nystuen i Griug.

Det er også tilfelle hos Sør Aurdal Energi.

– Vi står sammen i dette. Alle bretter opp ermene og står på, både i organisasjoner, øvrig beredskap og lokalbefolkningen, forteller Sætrang.

– Samtidig må sikkerheten ivaretas. Vi kommer ennå ikke til overalt, det er vann i bevegelse og det er livsfarlig å bevege seg ut i vannet. Når det kommer tømmerstokker, rundballer og campingvogner drivende, er det ingen tvil om at det er livsfarlig, legger han til.

En stor jobb i vente

«Hans» har satt sitt preg på landet, både nå og i tiden som kommer. Det er fortsatt vanskelig å si noe om alle ringvirkningene av ekstremværet. Det vil tiden vise.

– I løpet av de neste ukene tror jeg at vi kommer til å bli klar over hva vi faktisk har vært utsatt for. Katastrofen, skredene og risikoen for bruer og veier er over, men oppryddingen og konsekvensene er noe som rammer samfunnet i fortsettelsen, sier Sætrang.

Men én ting er sikkert: «Hans» vil legge noen føringer for det videre beredskapsarbeidet til nettselskapene.

– Preventive tiltak kan koste oss mindre enn reparasjon i ettertid. Derfor må vi planlegge for, og ikke minst gjennomføre, tiltak som gjør oss mer robuste i møte med klimaendringer og ekstremvær, sier Nystuen.

Fremover vil også plassering av anlegg bli gjenstand for revurdering.

– For øyeblikket har vi rasutsatte skråninger og oversvømte områder. Det som tidligere var gode områder å sette opp anlegg på, viser seg å ikke holde stikk. Flommen kommer høyrere enn forventet, og det blir et større fokus på hvor vi skal plasserer anleggene når vi bygger nytt, sier Brattbakk.

– I tillegg kan det bli kostnadskrevende å sikre anleggene. Skal man da få dårlig effektivitet fordi man sikrer anleggene sine på en forsvarlig måte? Det blir en del av inntektsrammediskusjonen fremover, legger han til.