Bedre og bedre måleverdier fra landets nettselskaper til elhuben

Denne artikkelen ble først publisert i Europower

I Distriktsenergi undres vi over tilnærmingen

RME´s tilnærming som gir det etterlatte inntrykk av at det er selskaper som ikke gjør jobbens sin her og de selskapene, de skal om nødvendig bøtelegges.  Feil fokus sier vi.  Realiteten er at kvaliteten på innhentingen av måleverdiene har bedret seg år for år etter innføringen av AMS.

I første halvår 2024 er resultatene i snitt på hele 98,93 % innhentede måleverdier fra de ca. 3,3 millionene målepunktene i Norge.  De såkalte profilavregnede målepunktene har bedret seg fra 34 139 i september 2023 til 22 053 per august 2024.

Det er også verdt å merke seg at et selskap som Meløy, som henges ut som verstingen ikke kjenner seg igjen i tallene fra RME opplyser de til Europower. Mens Glitre trekkes frem som «vinneren». Vi ville stilt spørsmålet om at forskjellen kanskje skyldes vanlig prosentregning? Om noen hundre kunder i en liten periode rapporteres feil for Meløy så vil dette slå ut deres statistikk med noen tusen kunder, mens de samme noen hundre kundene hos Glitre nesten ikke slår ut i hele tatt i deres statistikk, med vel 320 000 nettkunder. Eller?

Det er helt sikkert rom for forbedringer, men en må være klar over at årsakene til at noen måleverdier fremdeles ikke blir innhentet kan være at kundene selv slår av hovedbryteren når de reiser fra hyttene sine om våren. Det kan også være geografiske og topografiske forhold, som gjør kommunikasjonen med målerne ustabile.  Dessuten har de fleste AMS-målerne såkalt radiokommunikasjon, som har sine tekniske begrensninger utenfor nettselskapenes kontroll.  Og som vi vet har ikke alle sluppet nettselskapet inn for å skifte målerne enda. Vi ville stilt Meløy spørsmålet om noe av dette kan forklare statistikken, en statistikk, som de for øvrig som nevnt ikke kjenner seg igjen i.

For de kunder dette gjelder kan mangelen på korrekte måleverdier slå ut både negativt og positivt for strømregningen, og uansett dreier dette i de fleste tilfeller seg, slik vi vurderer det om noen få kroner i løpet av et år.

Vi vil ikke bagatellisere dette, og det er bra med et mål om ytterligere forbedring, men her må vi som alltid se på nytten kontra ekstra kostnader.  Det er grunn til å hevde at den siste én- prosenten kan bli uforholdsmessig dyr å forbedre og en må sette disse kostnadene opp mot den samfunnsøkonomiske nytten vi får med bedre rapporterte tall.

I hvert fall bør årsaker og kostnader vurderes før det rasles med bruk av bøter. Etter vår mening ikke den mest konstruktive tilnærmingen fra myndighetshold når landets nettselskaper beveger seg i riktig retning mot bedre rapportering til Ehuben.