Ønsket om å granske Statnett er ikke vakkert

(Innlegget ble først publisert av Europower, 31.08.22)

I forbindelse med dagens kraftpriskrise har det kommet krav fra politikerhold om å granske Statnett. Grunnlaget for dette er at beslutningsgrunnlaget fra Statnett om bygging av de to siste utenlandskablene henholdsvis til England og Tyskland tilsynelatende ikke var godt nok. Kravet om gransking fremstår først og fremst som et ønske om å gi Statnett skylden for det som var omforente vedtak i Stortinget og som man i dag helst vil løpe fra. Det er ikke politisk vakkert.

Situasjonen minner oss om det lokale ordførere opplevde når vindkraften skulle bygges. Da sto noen av ordførere ganske alene i stormen når konsesjonsvedtakene skulle gjennomføres, mens enkelte stortingspolitikere som hadde meislet ut regelverket og sa ja til vindkraft var vanskelig å få i tale når utfordringene ved gjennomføringen av vedtakene oppsto.

Personlig har jeg gjennomgående stor sans for våre politikere. De tar på seg en jobb for felleskapet og ønsker å fatte gode beslutninger på vegne av oss alle basert på egen politisk overbevisning. Dagens medieverden er særdeles krevende og at våre folkevalgte orker å stå i stormen av tidvis usaklige tilnærminger og personangrep er beundringsverdig. Men det er noe å gå på når det gjelder å stå i stormen når konsekvensene av beslutningene kommer. Da løper man ikke og gjemmer seg og peker på andre selv om det stormer på Twitter og man i sosiale medier for øvrig får beskjed om å dra dit pepperen gror.

Det var flere av oss som applauderte når Støre under Arendalsuka i et intervju med VG valgte å stå opp og si fra at det var uaktuelt å kutte kraftkablene til omverden og understreket at den økonomiske situasjonen krever mindre pengebruk og ikke mer. Du får lite skryt for en slik tilnærming på sosiale medier, men man står for noe. Det er politikernes oppgave også når det koker rundt beslutningene og man kanskje skulle ønske seg et annerledes og mer velgeroppsluttende budskap.

I den anledning er det verdt å minne om at det har vært bred oppslutning om å bygge kablene til utlandet i Norge. Også når det gjelder de to siste, som enkelte sier at aldri skulle vært bygget om man visste det man vet nå. Men man kan neppe bebreide Statnett for å ikke å legge fram scenarier som fortalte om krig i Europa med påfølgende struping av energitilførselen og gasspriser vi aldri har sett før. Når man legger dette i potten sammen med svært lav vannstand sørpå, samt nedskalering av kjernekraft i Europa, blir det høye kraftpriser. Og de hadde uomtvistelig vært høye, selv uten de to siste kablene. Når Ola Borten Moe, som ansvarlig statsråd, om Statnetts beslutningsgrunnlag forteller oss at det var «shit in shit out» i Dagsnytt Atten blir det bare pinlig. Den slags ordbruk medfører ikke overraskende at flere politikere hiver seg på, peker på Statnett og på den måten finner en måte og løsne tauet fra masten de har vært bundet til gjennom å tidligere ha sluttet seg til byggingen av nye kabler til kontinentet.

Selvfølgelig bør man se på beslutningsgrunnlaget lagt fram av Statnett med sikte på å lære av de erfaringer vi ser i ettertid. Statnett gjør det helt sikkert uoppfordret selv også. Vi har i Distriktsenergi selv bedt om at andre eksperter kan peke på løsninger på nord- sør-problematikken enn Statnett. Men dette er ikke for å granske noen, men for å få fram et best mulig beslutningsgrunnlag.

Nå er det først og fremst samfunnsøkonomi som er beslutningsgrunnlaget for investeringer i nye kabler eller overføringsforbindelser i sin alminnelighet. De skal kunne regnes hjem og bra er det. Men kanskje man skal se på flere hensyn enn samfunnsøkonomi? Kanskje bør man i de scenarier som legges fram som beslutningsgrunnlag i større grad se hen mot beredskapshensyn enn før? Eller kanskje vi ser at denne slags beslutninger i enda større grad må ses på i lys av klimahensyn? Ønsker man et bidrag fra Norge i retning av å redusere oppvarmingen av kloden er det et betydelig bidrag å legge til rette for utveksling av kraft med våre naboland. Det er liten om noen faglig uenighet om det, da det er bare på den måten vi får utnyttet energikildenes forskjellige egenskaper samlet sett. Det er et politisk anliggende og det er et politisk anliggende å lære av tidligere erfaringer og beslutningsgrunnlag. Men kall det ikke gransking der formålet tilsynelatende ser ut til å være å legge skylden på noen andre for en beslutning noen i dag kunne tenkt seg annerledes.