Om strømnettet i Fornybar Norges veikart

Dette ble publisert som et debattinnlegg først på Europower.

Strømnettet, pulsårene i energisystemet vårt

Særlig gjelder dette punktet «Strømnettet; pulsårene i energisystemet vårt».  I veikartet står det å lese følgende; «En offentlig finansieringsordning som demper en økende nettleie inntil nytt forbruk er tilknyttet.  Siden strømnettet er finansiert av brukerne vil dette kunne være viktig for å øke samfunnsaksepten for bygging av nytt nett» står det å lese.

I Distriktsenergi har vi gjentatt til det kjedsommelige at skal man få fart på nettutbyggingen må det tenkes litt utover den berømte boksen og gjøre noe mer og helst noe annet, enn å flikke på eksisterende regelverk.  Sånn sett liker vi jo Fornybar Norges tilnærming her. 

Dog, bransjens tilbakemelding til statlig finansiering av nett har vi tidligere skutt ned.  Krf´s Ropstad foreslo i mars 2022 at staten burde ta nettregningen.  Det hørtes flott ut det, men svaret fra bransjen var at vi mente at kraftnettet ikke måtte bli gjenstand for noen budsjettkamp fra år til år i konkurranse med andre gode formål staten finansierer over statsbudsjettet. Og hvordan skulle politikerne ha forutsetninger for å komme med de rette prioriteringene mellom alle de gode prosjektene, var noe av kruttet som den gang ble avfyrt fra bransjen mot dette forslaget. 

Gjelder ordningen anleggsbidraget utelukkende?

Nå leser vi at finansieringsordningen skal dempe økende nettleie inntil nytt forbruk er tilknyttet.  Tanken må da være at når nettet drar på med kostnader for å møte et framtidig behov øker nettleien for de bestående kundene, inntil nye kunder er med å betale for det spleiselaget kraftnettet er. 

Svarene som er gitt så langt om hva ordningen betyr, tyder på at det er spesielt anleggsbidraget kundene må betale for at nettutbyggingen kan finne sted, som det tenkes på. Hvorvidt finansieringen som gis fra det offentlige skal betales tilbake eller ikke fremstår uklart så langt, om vi har forstått det rett. Likevel er vi litt usikre på om en ikke blander kortene noe her.  Et anleggsbidrag øker normalt ikke nettleien, da hele ideen bak dette er at anleggsbidraget skal gjenspeile kostnadene som tilknytningskundene påfører nettet.  Kunden tar med andre ord store deler av denne regningen selv.

En ordning gjennom statlig finansiering av nett må treffe der nettleien er høyest fra før

Om det er for å unngå at kundene forsvinner andre steder og i «verste» fall ut av landet, som er formålet med finansieringsordningen av anleggsbidraget, er det definitivt en aktverdig tilnærming.  Forstår vi det rett skal det legges til rette for at nye kunder kan «slippe» anleggsbidraget eller vente med å betale dette til kunden er i drift og muligheten til å betale for anleggsbidraget dermed er bedre.  Det kan som nevnt være en god tanke.  

Men om formålet er å holde nettleien nede i en periode, holder ikke anleggsbidragstilnærmingen. Skal det offentlige finansiere nettet må man inn der det utgjør en forskjell.  For i praksis skal det svært mye «finansiering» til i ett område med svært mange kunder for at nettleien reduseres i særlig grad. Der hvor det er mange kunder slik som i Elvias område f.eks, vil også nettleien uansett være relativt sett lav, sammenlignet med den nettleien kunden ofte opplever i Distrikt-Norge.

Det betyr at virkningen av å finansiere nettet i Distrikts-Norge med færre kunder til å dele på regningen, vil være viktigere og utgjøre en reell forskjell sammenlignet med i områder med mange kunder, der nettleien normalt også er lavere fra før.

Løsningen ligger allerede i Hurdalserklæringen

Derfor mener vi at en eventuell finansiering av nettet over statsbudsjettet, så som tilskudd til anleggsbidraget, i så fall må kombineres med den adskillig enklere tilnærmingen som innebærer å utjevne nettleien.  Da treffer man de områdene der nettleien er som høyest i dag og betydningen blir adskillig bedre om målet er å holde nettleien nede.  En utjevning av nettleien ligger i Hurdalserklæringen og burde ha vært fulgt opp og gjennomført.  Vi har også ved tidligere anledninger dokumentert at det gis en betydelig utjevning gjennom et relativ begrenset beløp.  Vårt forslag er også å gjøre denne brukerfinansiert.  Dette for at ordningen skal bli varig og fordi denne ikke burde være gjenstand for diskusjon på Stortinget gjennom budsjettforhandlingene hvert år. 

Også Stortingets ordning med bevilgninger over statsbudsjettet til utjevning treffer godt

Om man nå faktisk mener det er grunnlag for at «noe» av nettet skal finansieres over statsbudsjettet, mener vi at dagens ordning med bevilgninger i Stortinget til utjevning burde økes.  Siste år var det 18 millioner i potten.  Om man legger mer i denne ordningen som er etablert og treffer der hvor den trengs mest, så er det et godt tilskudd til å holde nettleien nede der hvor denne er dyrest i dag på grunn av krevende topografi og færre til å betale nettregningen.

Ordningen er også enkel å gjennomføre etter ett sett av regler som RME forvalter og har benyttet i mange år.  Og dersom det drøyer med innføringen av den lovte utjevningsordningen vil denne posten på statsbudsjettet være svært viktig.

Veikartet peker med rette på reguleringen som en hemsko

Veikartet nevner også under «Strømnettet, pulsårene i kraftsystemet» betydningen av at reguleringen bidrar til at «nettselskapene i større grad kan tilrettelegge for nye kunder i forkant av faktiske forespørsler om tilknytning».  

Her pekes det på det paradokset at reguleringen i dag belønner det å sitte stille i båten framfor å legge til rette for at det investeres før. En tilnærming man må være både døv og blind for ikke å ha fått med seg at tilnærmet hele bransjen mener. Vi må komme oss fra «to late», eller «just in time» og mer i retning av «just in case» når det gjelder nettinvesteringer.

Det aller viktigste tiltaket her er å redusere normandelen i reguleringen. En endring i normandelen betyr ikke at det investeres mer, men det kan investeres før. Dette har Distriktsenergi påpekt over lang tid og tiltaket er også ett av to som DNV foreslår i en rapport om tiltak for å utvide incentivordningene i nettreguleringen utgitt i juni 2023.

Reguleringen av regionalnettet fungerer ikke lengre

Hva regionalnettet angår mener vi modellen ikke lenger kan brukes og at inntil det er lagt på bordet en modell som treffer nettselskapene bedre, så bør man vurdere en kost-pluss tilnærming.  Modellens utfordringer er også dokumentert i en rapport fra Straumr før sommerferien i år.

Veikartets to andre innspill rundt strømnettet, der det presses på for å få saksbehandlingstiden ned og tilnærmingen om at reguleringen bør premiere bruken av ny teknologi, sier vi ja og amen til.

Mye bra fra Fornybar Norge her altså.  Et omfattende og godt dokument, der det er fristende å svare som statsråden ble sitert på i fagmedia når han fikk veikartet overlevert, «ikke mye å være uenig her».  Det samme sier vi, men det trengs ett dypdykk i flere av punktene og da især rundt det som handler om kraftnettet om vi skal komme videre i racet retning raskere nettutbygging.

Reduser normandelen og konsentrer støtet om redusert nettleie der virkningen er størst, så snakker vi. Dessuten trenger vi å vite mer om hva Fornybar Norge mener om statlig finansiering, anleggsbidrag og hvordan denne skal holde nettleien nede der hvor det monner.

Hva Distriktsenergi mener, bør det ikke være noe tvil om.