Økt nettleie utfordrer goodwillen til det grønne skiftet
Ikke bare kraftprisen, men også nettleien utfordrer goodwillen til det grønne skiftet i befolkningen. RME kan fortelle at beregningene de sitter på viser at det skal investeres rundt 170 milliarder kroner i kraftnettet i perioden 2024-2030, hvilket gir en økning i nettleien på et sted mellom 20 % og 30 % avhengig av hvor du bor. Distriktsenergi minner om at den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med nettleien der hvor den er som høyest.
Statsbudsjettet – ta tak i utjevningen av nettleien
Nettleien i Norge varierer stort avhengig av hvor man bor, der forskjellene hovedsakelig skyldes færre kunder til å betale for nettet og lokale topografiske utfordringer. Det faktum kombinert med enkelte uforståelige forhold, så som at nettleien ofte er høyest der hvor det er mest kraftproduksjon, og billigst der hvor det bor mest folk uten at det er noe lokal kraftproduksjon å vise til, understreker behovet for å «gjøre» noe.
Regjeringen selv har sett på dette og tatt behovet for en utjevningsordning fra partiprogrammene og inn i Hurdalserklæringen. Der heter det at det skal «innføres en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge».
En utjevningsordning har flertall på stortinget
Problemet er at regjeringen ikke har valgt å gjøre noe med dette, selv om de nå har hatt muligheten. Det er underlig tatt i betraktning at en ordning her, hadde vært som å slå inn åpne dører på Stortinget. Både SV og KrF hadde bifalt dette om en velger å legge til grunn tidligere standpunkter. Vi vet også at en utjevningsordning ville vært et godt distriktspolitisk tiltak, hvilket en skulle tro en AP/SP-regjering hadde løpt etter. De gjorde i hvert fall det i opposisjon.
Ett øre i nettleie gjør en stor forskjell
Dersom en setter av vel ett øre av nettleien til utjevning vil det bety at ingen i Norge betaler mer enn 30 til 32 øre pr kWh i nettleie. Det er nærmere en halvering for noen, når vi vet at nettleien i dag eks moms varierer mellom vel 20 øre pr KWh til nærmere 60 øre i 2022 tall. Om man velger en brukerfinansiering her, viser beregninger utført at Afry basert på 2022 tall at dette vil bety ca. 200 kroner ekstra i nettleie for alle landets husstander i løpet av ett år og et samlet beløp på ca. 900 millioner til utjevning. Til sammenligning betaler landets innbyggere og bedrifter i 2024 ca. 42 milliarder i nettleie, inklusive Statnetts nettleie på ca. 17 milliarder. Med en slik tilnærming vil alle de som i dag betaler godt over snittet i nettleie i Norge, få en betydelig lavere nettleie enn før. Også etter de varslede økningene fremover.
I 2024 varierer nettleien mellom 26 øre KWh til 73 øre KWh og en utjevning og begrunnelsen bak denne blir enda viktigere.
Merk at de som betaler under snittet i nettleie i dag skal fortsette med dette og at det er lett å fordele disse inntektene som kommer inn. Det foreligger en etablert metode for dette som sikrer at det som skal gå til utjevning går rett til kundene gjennom lavere nettleie.
I det minste bør budsjettposten som i fjor var på 18 millioner økes betydelig
For det tilfelle at regjeringen ikke leverer en ordning for utjevning som kan stå seg over tid, vil en økning av potten på utjevning i det årlige «slagsmålet» i statsbudsjettet også innebære at regjeringen i hvert fall på kort sikt tar en utjevning av nettleien på alvor. Jo mer man legger i potten jo mere tilgodeser man de kundene der hvor nettleien er som høyest.
Dersom regjeringen mot formodning heller ikke leverer på det årlige budsjettvedtaket, blir snakket om utjevning fra regjeringspartiene kun det, snakk og intet mer.
