Norgespris på 40 øre – kan dempe konfliktnivået

Norgesprisen en reaksjon på enkelte timer med høye kraftpriser

Arbeiderpartiets Norgespris på 40 øre/kWh foreslått mindre enn ett døgn etter skilsmissen fra SP, er en åpenbar reaksjon på at i enkelte timer i enkelte områder er strømprisen altfor høy.  For en reaksjon mot den gjennomsnittlige strømprisen kan det ikke være, for den er lavere enn på lenge – tilbake på 2019 nivå.

Likevel nå ligger Norgesprisen i potten, som presiseres fra statssekretær Elisabeth Sæther til Energiwatch til å være en statlig støtteordning på lik linje med strømstøtten og det understrekes at kundene må fortsatt ha en strømavtale med et strømsalgsselskap. Et par viktige presiseringer der altså. 

Strømsalgselskapene er nærmest til å håndtere Norgesprisen

Selv om det nå presiseres, at det er strømsalgselskapene som skal forvalte Norgesprisavtalene, peker departementet så langt på nettselskapene når det gjelder håndteringen av selve oppgjøret med kunden.  Aasland var da også klar på at nettselskapene har forvaltet ansvaret de fikk med strømstøtten på en meget god måte på pressekonferansen der Norgesprisen ble lansert.  Ett lite innsalg for at nettselskapene skal ha en rolle med Norgesprisen der altså.

Norgesprisen ingen jobb for nettselskapene

Distriktsenergis tilnærming er at ordningen i sin helhet må håndteres av strømsalgselskapene.

Tatt i betraktning at det skal foretas oppgjør når prisen er lavere enn 40 øre/kWh og tilsvarende når prisen er høyere enn 40 øre/kWh og det legges opp til at strømkunden velger den leverandøren han vil med ulike påslag for å forvalte avtalene, tror vi dette blir mer komplisert enn dagens strømstøtteordning.  Det blir dessuten lett konflikter av slikt.

Ett nettselskap ønsker ikke og skal ikke oppfattes slik at de har noe med strømsalg å gjøre i hele tatt.  Det bør være myndighetens tilnærming. En tilnærming myndighetene gjennom nøytralitetskrav har forfektet i lang tid gjennom krav til selskapsmessig skille blant annet.  Og tidvis er nøytralitetskravet strukket altfor langt for eksempel gjennom å pålegge navneskifter til en rekke nettselskaper.  Om dette ikke skal fremstå som et fesjå, må allerede pålagte nøytralitetskrav bety noe når ordningen skal forvaltes av bransjen.

For strømselgerne er vi usikre på hva ordningen betyr utover at de skal forvalte avtalene i en eller annen form.  Vi må tro at dette innebærer at de skal forvalte volumet til kundene på Nord Pool, og at det skal foretas et balanseoppgjør.  Dessuten må de kunne håndtere sine administrative kostnader så som å lønne sine ansatte. 

Det betyr at Norgesprisen på 40 øre/kWh er 40 øre pluss 10 øre i mva, samt ett påslag til strømselger for å gjøre jobben. Da snakker vi fort en pris på 55-60 øre, om det er kunden som skal belastes for påslaget for jobben som gjøres vel og merke.

Norgespris kan gi effektutfordringer og høyere priser for de som ikke har Norgespris

Med Norgespris vil kundene bruke strøm uavhengig av spotpris, også i timer der effektbalansen er under press. 

Slik vi vurderer det vil vi også med en Norgespris, som antas å omfatte store deler av kundemassen, kunne innebære at pristoppene for de kundene som er igjen i spotmarkedet blir høyere enn før innføringen av Norgespris.  Dette fordi det blir færre kunder til å dele den kostnadsmessige byrden med effektutfordringene, som tidvis vil oppstå i nettet.

Norgespris kan bety mer nettinvesteringer

Når kunden ikke møter effektutfordringene i kraftprisen, fratas også nettselskapene et verktøy for å redusere effekttoppene og nettinvesteringene kan bli høyere enn ellers uten denne fleksibiliteten.

Nå må det i dette regnstykket også ses på om nettselskapenes egne nettariffer kan kompensere noe for dette, kanskje gjennom å ytterligere skru denne i retning av at det skal lønne seg med et jevnt forbruk.

Norgesprisen reduserer incentivene for strømsparing – og hva med klimautfordringen?

Med en fast strømpris på 40 øre/kWh vil dette trolig medføre ytterligere et skudd i baugen for ønsket og målet om å spare strøm.  Vi vil trolig bruke mer strøm (energi) og vi vil bruke mer strøm til tider på døgnet vi burde bruke mindre (effekt).

For som det gjentas til det kjedsommelige «den billigste kWh timen er den vi ikke bruker». Og vi kan tilføye her at det er også den mest naturvennlige kilowatt-timen. 

Vi har spurt etter ordninger som vil fremme enøk over lengre tid.  Norgesprisen trekker slik vi ser det trolig i motsatt retning.

Dersom premissen om at Norgesprisen innebærer mindre sparing, enøk og bruk av mer strøm, er dette et dårlig bidrag inn i klimakampen.

Norgesprisen engasjerer Stortinget

Vi ser at regjeringen teppebombes med spørsmål fra opposisjonen rundt Norgesprisen på 40 øre.  Trolig vil disse bidra til en rekke avklaringer og for vår del vil vi hive oss rundt og delta på vegne av våre medlemmer inn i denne viktige debatten fremover.