Næringsministeren etterlyser fastprisavtaler – bransjen etterlyser klare spilleregler
Næringsminister Jan Christian Vestre legger press på kraftselskapene. Så raskt som mulig vil han at de skal tilby fastprisavtaler til næringslivet. Kraftselskapene mener på sin side at flere spørsmål står ubesvart og at de nødvendige spillereglene ikke er på plass for å kunne sette i gang.
Regjeringens tiltakspakke for næringslivet skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode, der et av grepene er en energitilskuddsordning der foretak som gjennomfører energikartlegging og som oppfyller vilkårene vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022. Foretak som i tillegg velger å investere i enøk-tiltak vil kunne få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kan foretaket få dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden av enøk-tiltak.
Vil ha konkurranse om fastpriskundene
Bedre fastprisavtaler er også blant tiltakene i pakken. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere.
– Regjeringen vil legge til rette for fastprisavtaler som er bedre enn i dag. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet. Nå forventer vi at kraftselskapene starter konkurransen om fastpriskundene, uttaler næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding fra regjeringen.
Næringsministerens gjentar budskapet sitt i Politisk kvarter mot slutten av oktober, der Vestre presser kraftselskapene til å komme i gang.
– Regjeringens viktigste grep i møte med skyhøye priser er å få på plass et velfungerende fastprismarked. Derfor gjør vi endringer i skatteregimet slik at kraftselskapene ikke bare skal kunne, men bør, kunne tilby fastprisavtaler, uttaler han i sendingen.
Han forteller videre at det er viktig å få fastprismarkedet opp og stå slik at alle bedrifter får en mulighet til å tegne fornuftige avtaler.
– Tålmodigheten begynner å gå ut. Vi har ventet på dette lenge. Vi har gjort de endringene kraftselskapene har bedt om og gitt den forutsigbarheten de trenger, sier Vestre og fortsetter: – Prognosene sier at spotprisen skal godt under krona om ett til to år. Derfor bør vi kunne forvente et stort volum av fastprisavtaler et sted mellom 50 øre og 1 krone.
Kraftselskapene har imidlertid stilt seg undrende til statsrådens uttalelser, både når det gjelder prosessen og de estimerte kraftprisene. Tilbakemeldingen fra bransjen er at dette ikke stemmer over ens med virkeligheten. En rekke aktører har derfor tatt til orde for at spillereglene ikke er klare, og at kraftselskapene ikke er i stand til å utarbeide gode avtaler med informasjonen de så langt har fått fra politisk hold.
Spørsmål fra Distriktsenergi
Distriktsenergi stiller seg bak regjeringens forslag om å utvide kontraktsunntaket i grunnrenteskatten og utvikle et marked for standardiserte fastprisavtaler. Likevel er det knyttet usikkerhet til næringsministerens medieutspill når det kommer til forholdet mellom markedspris og lavere såkalte «gunstige priser»
I den anledning har Distriktsenergi sendt et brev til Finansdepartementet om forslaget til kontraktsunntak knyttet til fastprisavtaler for strøm med to spørsmål som krever oppklaring.
- Avtalte priser (gunstige priser) eller markedspriser? Skal det være markedspriser, for eksempel Nasdaqs priser for fastpriskontrakter + EPAD (områdeprisene) som ligger til grunn for beskatningen, eller er det de til enhver tid avtalte kontraktspriser (gunstige priser) som ligger til grunn for beskatningen?
- Gitt at høyprisbidraget gjennomføres som foreslått, skal det betales høyprisbidrag på kraft solgt på alle fastprisavtaler fremover, eller gjelder det bare for fastprisavtaler solgt via selskaper med grunnrentebeskatning?
Finansdepartementet har senere svart på Distriktsenergis spørsmål. Les tilbakemdlingen her.
