Energisituasjonens utfordringer debattert på Stortinget

Stortinget
Foto: Knut Lockert. Terje Aasland redegjør for energisituasjonen i Stortinget den 19. september 2022
Stortinget avbrøt ferien og avholdt et ekstraordinært møte om kraftsituasjonen i lys av Putins herjinger med kraftprisene i Europa. Statsråden redegjorde for kraftsituasjonen og det var vel 90 forslag til behandling, om Stortinget valgte å behandle disse. Det gjorde Stortinget ikke. De ble sendt tilbake til komiteene. (Saken er oppdatert 20/9).

Fra Distriktsenergis side har vi lagt vekt på å kommunisere at en eventuell begrensning i handelen med utlandet ikke bør settes i verk med prishensyn som begrunnelse, men utelukkende være begrunnet ut i fra beredskapshensyn. Noe annet vil være å trekke opp stigen til våre naboer i en verden der man skal samarbeide om de gode løsningene energipolitisk og ikke gjøre som Putin vil, splitte Europa. Når det er sagt vil heller ikke eksportbegrensninger være til Norges fordel uavhengig av krigen, sett i ett litt lengre tidsperspektiv, med mindre dette også er beredskapsmessig begrunnet. I Stortinget ble det fra statsråden formidlet at det er beredskapshensyn som må ligge bak eventuelle eksportbegrensinger, samtidig som han ser ut til å ville utvide denne tilnærmingen i litt større grad enn det vi kjenner til fra før. Dette gjør han ved å legge til grunn at man kan spare på vannet ut i fra beredskapshensyn og sammenligner dette med oppbygging av gasslagre i Europa, med samme begrunnelse. Om det betyr at man utvider såkalte beredskapshensyn utover dagens praksis gjenstår å se.

Stortinget kan gjøre noe med avgiftene

Det virkemiddelet som er nærmest for våre politikere å gjøre noe med er avgiftene. Med høyere strømpriser øker også momsinntektene. Både merverdiavgiften og elavgiften kan brukes som virkemiddel for å redusere den samlede strømregningen. Redusert elavgift er da også allerede tatt opp av verktøykassen og satt dels i bruk.

Strømstøtteordningene til husholdninger og næring er viktige tiltak vi har stilt oss bak, der det likevel først og fremst får være et politisk anliggende å mene noe om omfanget av disse. Dog har vi lagt vekt på underveis at ordningene ikke må settes sammen slik at det ikke lønner seg å spare på energien.

Husholdninger med fastpris bør ikke få utbetalt mer enn de har i kostnader

For husholdninger må det nå tas tak i at de som har fastprisavtaler ikke må få utbetalt mer i støtte enn de har i kostnader. Vi har sett det parodiske og lite energivennlige, der kunder bruker all den strømmen de kan fordi de tjener på dette. Slik kan det ikke være. Det strider mot allmenn rettferdighetssans og det gir definitivt ikke grunnlag for det viktigste i disse tider, nemlig at vi sparer på energien i et Europa med energiknapphet, selv om for Norges del har vi først og fremst en priskrise og ikke noen energikrise. Likevel – gjør noe med dette absurde utslaget på strømstøtteordningen. SV har fremmet forslag om nettopp dette, og vi tror ikke de blir særlig til kamp her, gitt at de finner praktiske måter å håndtere dette på.

Fastprisavtaler ønsker vi – men det kommer til å ta tid

For næringskunder er det lagt mye i at det skal inngås fastprisavtaler. Det er flott, og det er flott at skatteregime støtter opp under dette i større grad enn før. Utfordringen er som så mange har nevnt å få dette til å gå opp med priser partene kan enes om i en periode med liten forutsigbarhet. Det kommer, men antagelig ikke så raskt som vi kunne tenkt oss, eller så raskt politikerne kunne tenke seg. Vi tillater også å mene at det er klokt med ordninger som gir redusert forbruk på sikt, så som belønning av ENØK-tiltak mv.

Vi har også lært oss at alt henger sammen med alt. Økte kraftpriser gir økt nettleie grunnet kjøp av tap i det samme markedet med de tidvis absurde prisene. Nå avhjelpes denne situasjonen dels gjennom redusert transmisjonsavgift og en planlagt direkte overføring av Statnetts flaskehalsinntekter. Gode tiltak i en spesiell situasjon hvor vi er tvunget til å tenke annerledes.

Fra Distriktsenergis side har vi utallige ganger nevnt at markedet og energiloven har tjent oss vel i 30 år. Det må likevel være lov å påpeke at med dagens absurde priser og absurde forskjeller i priser mellom områder, så fungerer det ikke godt nok. Kartet stemmer ikke med terrenget med krig i Europa, høye gasspriser og lite vann i store områder, samtidig som det legges om til mer fornybar kraftproduksjon. Alt på én gang. Da må det være lov å tenke utradisjonelt på valg av løsninger for å avhjelpe absurditetene, gitt at valg av løsninger ikke er ødeleggende på sikt.

Vi trengere mer overføringskapasitet og mer fornybar kraft – fort

Likevel av alle energipolitiske viktige spørsmål for tiden, håper vi Stortinget kan enes om at veien videre bygges gjennom mer overføringskapasitet til kunder på vent nær sagt over hele Norge og gjennom etablering av mer fornybar kraftproduksjon. Blant annet Statnett forteller oss at i henhold til deres analyser nærmer Norge seg situasjon alt i 2026 der vi har balanse mellom forbruk og produksjon. 2026 er i kraftsammenheng i dag, og ønsker man lavere priser enn alternativet i framtiden, trenger vi mer kraftproduksjon i Norge. Vi legger også til at flaskehalsene mellom områder i Norge må reduseres – det synes rimelig åpenbart, samt at det må jobbes fortere med konsesjonene som skal til for å få kundene på nettet i tide.

Statsråden gjentok flere ganger i løpet av dagen i går, at det er viktig at politikerne har samme virkelighetsforståelse av den faktiske energisituasjonen i Norge. Det slutter vi oss til og det ble vel ikke sagt direkte i går, men av alle viktige oppgaver til Energikommisjonen, mener vi at det å berede grunnen for en felles oppfatning av den krevende situasjonen vi står i med behov for mere kraft og mere nett, kanskje er det viktigste som kommer ut av denne. Gitt at det er kommisjonens oppfatning naturligvis.