Distriktsenergi ønsker tiltak fra Statnett
I brevet blir det lagt vekt på at markedet trenger drahjelp, og at ønsket om en plan er å synligjøre tiltak som kan iverksettes – både på kort og lang sikt. Det blir også lagt trykk på at en samlet plan som offentliggjøres og som det er mulig å følge opp for omverden, vil vise at utfordringene med prisforskjellene tas på alvor.
Trenger konkrete planer
Alf Vee Midtun, administrerende direktør i Rauma Energi og styremedlem i Distriktsenergi, mener det er på høy tid at myndighetene legger bort valgflesket.
– Myndighetene må gi tydelige signal på hvor vi skal og komme med forslag til hvordan vi faktisk løser utfordringene. Vi trenger rett og slett konkrete planer.
Distriktsenergi viser også til en av årsakene til at bransjen og energimarkedet er satt i et kritisk søkelys – nemlig prisforskjellene mellom områder her til lands. Midtun er tydelig på hvor han mener skoen trykker, og hvor behovet ligger:
– De store forskjellene i områdeprisene viser at sentralnettet er for svakt og gir en helt klar indikasjon på behovet for mer nett. I tillegg skaper store prisforskjeller usikkerhet for de som skal investere i det grønne skiftet, både for produsent og forbruker.
Ser ikke tegn til endring
Distriktsenergi forventer at prisforskjellene mellom områder fortsetter – og at disse tidvis vil være store. Frykten er også at kortsiktige løsninger vil treffe markedet på en lite gunstig måte. I brevet blir det presisert at alle «rare» forslag som kommer, først og fremst er et resultat av at markedet i dag ikke fungerer. Dette får støtte av Midtun, samt Halvard Fjeldvær, konsernsjef i Svorka og styreleder i Distriktsenergi. De to mener at planene må omforenes politisk på tvers av partigrensene og på den måten i størst mulig grad eliminere den fremtidige politiske usikkerheten, slik at man videre kan unngå mye av dagens avsporinger omkring energidebatten.
Markedet trenger drahjelp
I brevet som ble sendt er Distriktsenergi også tydelig på at markedet er løsningen, og mener at det er det beste virkemiddelet vi har i dag for å få satt en riktig pris med tanke på den til enhver tid rådende forsyningssikkherheten. Men med et marked med utfordringer, behøves det hjelp. Dette støttes av Fjeldvær.
– Det viktigste er kanskje at det politiske Norge ikke er samlet om hvordan vi skal håndtere en ny kraftproduksjon, sier Fjeldvær. Det er ingen politiske føringer. Er det vindkraft her til lands eller havs vi skal satse på, eller er det vannkraft?
Nå er altså målet at Stanett tar tak i problemet. For, som det blir presisert mot slutten av brevet: Bare de enorme flaskehalsinntektene de siste årene forteller oss at noe er galt.