– Regjeringens skatteforslag kan være kroken på døra

Mot slutten av september la Støre-regjeringen fram flere nye skatteforslag, til stor overraskelse og bekymring for en rekke kraftaktører. Forslagene vil nemlig ha stor innvirkning på vind- og vannkraftnæringen – i negativ retning. Både for virksomhetene det gjelder og for det grønne skiftet.

Følgende skatter og avgifter er foreslått for vindkraft:

• Innføring av grunnrenteskatt
• Produksjonsavgiften økes fra 1 øre til 2 øre /kWh
• Innføring av naturressursskatt på 1,3 øre /kWh
• Høyprisbidrag på 23 % av kraftpris over 70 øre /kWh

Les regjeringens forslag knyttet til grunnrenteskatt, produksjonsavgift, naturressursskatt og høyprisbidrag.

Frykter for vindkraftens fremtid

Alta Kraftlag, som er den største eieren i Finnmark Kraft, er blant mange aktører som reagerer på regjeringens skatteforslag. Finnmark Kraft har bygget to vindparker i egen regi, Havøygavelen vindkraftverk ved Havøysund og Hamnefjell vindkraftverk ved Båtsfjord, som påvirkes av de nye og økte skattene. Det har gitt administrerende direktør i Alta Kraftlag, Per-Erik Ramstad, et dystert syn på vindkraftens fremtid i nord.

– Dette er en katastrofe, spesielt for de eksisterende vindparkene i nord. Et helt nytt skatteregime og kombinasjon av de lave kraftprisene i nord er grunnene. Så langt i år har vi hatt en snittpris på 17 øre /kWh. Det er det vi skal betale grunnrenteskatt med. Vindparken vår fra 2017 er en av de første som ble bygget under skatteregimet til Solberg-regjeringen, med fem års skattemessig nedskriving. Det var en incentivordning for å løfte fram vindkraften. Den tok vi, og nå slår den tilbake med maksimal styrke. Selv med doble kraftpriser de neste femten årene, vil det nesten være kroken på døra, forteller Ramstad oppgitt.

Men de lave kraftprisene i nord er ikke den eneste årsak til at det nye skatteregimet vil gjøre vindkraftens fremtid krevende. Ramstad frykter også at forslaget får investorene til å vende blikket en annen vei.

– Når regjeringen kommer med dette forslaget over natta, skremmer de vettet av alle investorer. Den politiske risikoen i Norge er med et trylleslag blitt for stor. Forutsigbarhet er blant grunnene til at noen velger å investere i Norge, men nå er vi helt i andre enden av skalaen, sier han.

– For de eksisterende prosjektene er kortversjonen at de må tilføres kapital fra eierne, få helt ny finansiering eller så kommer de til å gå konkurs. Det er realiteten hvis ordningen blir gjennomført.

Klar tilbakemelding om hodeløst forslag

Konsekvensene av forslaget er ikke bare økonomiske for virksomhetene det gjelder. Det vil også bremse utviklingen av fornybar kraft og det grønne skiftet. Ramstad er forundret over at dette perspektivet ikke har vært høyt på agendaen da regjeringen utarbeidet forslaget.

– Er det en ting jeg trodde at alle hadde forstått, så er det at vi må ha ny, fornybar kraft inn i systemet. Det er det eneste som kan hjelpe på de prisene vi har sett i sør, og det er mye som må til. Denne vissheten har sunket inn i alle partier, fra rødt til blått. Likevel kommer regjeringen med dette forslaget og sparker beina under alt.

Det var også blant budskapene som ble formidlet av Ramstad da partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, og ordfører Monica Nielsen sammen med Alta APs Kristin Jensen var på besøk hos Alta Kraftlag forrige uke. Uten innpakningspapir ble politikerne fortalt hva de holder på med.

– Politikerne må tåle å høre en klar tilbakemelding, for dette er et hodeløst forslag. Det de har lagt fram er en massiv overføring av verdier fra kommuner og fylkeskommuner til staten. Det innrømmet Kjersti Stenseng også at det er, men at disse verdiene skal leveres tilbake. Det trenger de ikke å gjøre. Vi kan styre pengene våre selv, sier Ramstad.

Håper motstanden fører til endringer

Ramstad tror ikke at forslaget vil trekkes til tross for massiv motstand. Likevel håper han at tilbakemeldingene og høringsrunden vil få regjeringen på bedre tanker.

– Jeg er usikker på hva vi kan forvente, men jeg håper at det kommer såpass mange tilbakemeldinger at de forstår at det ikke går an å gjennomføre. Og for oss i nord håper jeg at vi får fram at modellene de har brukt i Finansdepartementet må være basert på sørnorske priser. Her er det en helt annen situasjon. Det er marginale investeringer, vi har behov for krafta og eierne har behov for utbyttene de får. Med lave priser, er det nesten ikke utbytte, avslutter han.

Les også hva daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, skriver om skatteforslaget i kommentaren «Statsbudsjettet – bråstopp for fornybarsatsingen?»