Kritiserer forslaget om grunnrenteskatt i høringssvar

Det skriver Distriktsenergi i sitt høringssvar til Finansdepartementet om deres forslag om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Fristen for å svare på Finansdepartementets høring er nådd, der Distriktsenergi er langt fra en eneste aktøren som tar til orde for at grunnrenteskatt ikke er veien å gå – av mange grunner.

Tynt grunnlag

Alta Kraftlag, som er største eier i Finnmark Kraft som driver to vindparker, er blant virksomhetene som kritiserer forslaget. Deres innvendinger handler blant annet om at utredningen som ligger til grunn er mangelfull og inneholder grove feil.

– Forslaget baserer seg i stor grad på SSBs beregninger. Da vi så nærmere på beregningene fant vi ut at SSB ikke har sett på grunnrente i det hele tatt, men på ressursrente. Det er to forskjellige ting, forteller Odd Levy Harjo som er økonomisjef i Alta Kraftlag.

Administrerende direktør i kraftlaget, Per-Erik Ramstad, er heller ikke imponert over arbeidet som ligger til grunn for forslaget, og mener det er grov misbruk av informasjon.

– Rapporten er uegnet til å lage et varig skatteregime på, eller rettere sagt en konfiskering av verdier i stor skala. Det er en fullstendig uegnet rapport som beskriver noe helt annet, og i forslaget har de trukket en konklusjon som ikke stemmer over ens med tallene i SSB-rapporten engang.

Med andre ord mener Alta Kraftlag at Finansdepartementets håndtering i skattesaken bryter med utredningsinstruksens bestemmelser, og påpeker at den påviste «grunnrenten» baserer seg på en ekstremsituasjon hvor kraftprisene er sterkt påvirket av at Russland har gått til energikrig mot EU.

– Det er ti år som er undersøkt. I ni av de ti årene som er det ikke grunnrente, mens ett år har positiv ressursrente. De unnlater imidlertid å forklare hvorfor, nemlig en ekstrem tilstand. Det er ikke noe du kan basere en varig konfiskering gjennom skattesystemet på, sier Ramstad.

Ingen grunnrente

Ramstad og Harjo har forståelse for at det gjøres grunnrentebeskatning av næringer som oppnår grunnrente: En ekstraordinær beskatning for utnyttelse av en tildelt naturressurs der det ikke vil oppstå konkurranse. Men det er ikke tilfellet i denne saken.

– I grunnrentes natur skal du beskatte superprofitten du får ved å utnytte en naturressurs. Det er gjort flere undersøkelser, blant annet fra Thema og KPMG, som har sjekket avkastningen i bransjen. Det er ingen superprofitt eller ekstraordinær avkastning å ta av. Ikke i Norge, og i hvert fall ikke i NO4 hvor vi opererer, sier Harjo.

– Uansett hvordan du vrir og vender på det, finnes det ikke grunnlag for å innbille seg at det finnes grunnrente. Du trenger ikke engang å gjennomføre undersøkelser, bare se på prisene og vite litt om hva det koster å drive vindkraft, legger Ramstad til.

Stikk i strid med Hurdalsplattformen

I høringssvaret påpeker Alta Kraftlag at regjeringens forslag strider mot Hurdalsplattformen på en rekke punkter. Motivasjonen bak har Harjo vanskelig for å forstå.

– De stikker kjepper i hjulene for sine egne planer. De har mange fine mål om hva regjeringen vil få til, men det de gjør er det stikk motsatte. Enten har de glemt målene eller så bryr de seg ikke lenger, sier han.

Et av dem handler om regjeringens løfte om en aktiv næringspolitikk der norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.

– Forslaget har allerede fått konsekvenser som vil ta mange år å reparere, om det i det hele tatt er mulig. Vi har med oss utenlandske investorer fordi vi ikke fikk med oss norske. De trekker seg bare stille og rolig ut, og ser at Norge ikke er et land man kan investere i på grunn av politisk risiko. Om regjeringen trekker hele forslaget, har de likevel stilt Norge i et uheldig lys. Tilliten investorer har til den Norge har blitt ødelagt. Det er ikke et arbeidsuhell, men en alvorlig retningsendring, sier Ramstad.

Investorenes retrett er ikke den eneste konsekvensen som løftes fram. Energikommisjonen la fram NOU 2023-3 «Mer av alt – raskere» i februar i år, der det er åpenbart at Norge må få mer kraft inn i kraftsystemet. Forslaget fra regjeringen motvirker en slik målsetting med umiddelbar effekt, skriver Alta Kraftlag i sitt svar.

– De bommer fullstendig. Det ene etter det andre utvalget har konkludert med det samme, og så komme de med skatteforslag som torpederer på flere plan, sier Ramstad.

Til tross for at flere av høringsinstansenes tilbakemeldinger påpeker det samme, er han usikker på hvordan veien videre ser ut.

– Én ting er sikkert, og det er at regjeringen er fullstendig uforutsigbare. Derfor er det umulig å si hva som skjer videre. Jeg kan vanskelig se for meg at de trekker forslaget. Det er for mye politisk prestisje i det. Hvis de skal ta hensyn til høringsinnspillene, må de gå av. Og det kommer de heller ikke til å gjøre, avslutter han.