Energikommisjonens rapport – en lissepasning til regjeringen

Kommisjonen står samlet bak mandatet og forståelsen av at Norge trenger mye kraft for ikke å komme i en underskuddssituasjon, og de påpeker at nettet ikke er rustet for store forbruksøkninger. Stortinget trenger faglig tyngde for å kunne fatte tidvis krevende beslutninger i balansen mellom natur, miljø og klima. Rapportens navn, «mer av alt – raskere» understreker det regjeringen har forfektet med rette i lengre tid om at vi står i en brytningstid, der det må bygges langt mere kraft og kraftnettet må oppjusteres. Sånn sett er rapporten en lissepasning til regjeringen og for så vidt til enhver ansvarlig politiker. Denne rapporten kan man ikke snu ryggen til å legge i skuffen.

Den aller viktigste kraften nå er handlekraften

Med dette bildet av den faktiske situasjonen gis det også et tydelig signal om hvor vi er på vei dersom vi måtte velge og ikke ta Energikommisjonens meldinger på alvor. Noe annet gir blant annet høyere kraftpriser, og leveringssikkerheten utfordres forteller kommisjonen. Kraft og nettutbyggingen må forseres og tempo må op

Flertallet i kommisjonen legger til grunn at vi trenger 40 TWh innen 2030 og at vi trenger minst 20 TWh i energisparende tiltak. Til det siste understreker kommisjonen at det trengs en helhetlig plan for energisparing. Det slutter vi oss til i Distriktsenergi, og vi er også enige at mandatet til ENOVA må gjenspeile dette behovet. Mindretallet i kommisjonen er helt enig retningen, men de er mer forsiktige med å sette ett tall på utfordringen.

Hvorvidt 40 TWh er gjennomførbart strides de lærde om i kommisjonen, men rapporten sier ikke noe så vidt vi kan se om hva som trengs av subsidier for å nå et slikt mål. Det burde den ha gjort.

Det trengs mer kraft og det påpekes at vindkraft på land bør forseres, og de viser til at det bør bygges ut såkalt nærvind langs større veier og på industriområder, der målet er mindre miljøvirkninger enn i uberørt natur. Det peker også på at en økt andel av inntektene fra vindkraft skal gå til vertskommunene, herunder deler av grunnrenteskatten. Vel verdt å se nærmere på tenker vi i Distriktsenergi.

Kommisjonen vil ha solkraft, og den er skeptisk til kjernekraft. Fra bransjens hold ønsker vi selvfølgelig sol velkommen, men ser at dette gir rettmessige utfordringer som må løses, og utredes.

Ingen flere snubletråder, takk

Skal kommisjonens mål om å komme i land med betydelig mere kraftproduksjon allerede innen 2030, kan regjeringen ikke komme med skattepakker ala innføringen av høyprisbidraget og den bebudede skattepakken av vindkraften. Da går prosjektene i skuffen og ikke ut i en særs nødvendig produksjon i tråd med kommisjonens klare budskap om at vi trenger betydelig mere kraftproduksjon – raskt. Skattepolitikken er da også berørt av kommisjonen, som foreslår en gjennomgang av skattepolitikken der et av formålene er å sikre en forutsigbarhet i denne.

Nettreguleringen må endres

Kommisjonen er også innom behovet for mere nett og foreslår å forsere nettutbyggingen. Det mener vi er et godt spor å forfølge, men forutsetningen for dette er at reguleringen av nettselskapene legger opp til dette. I Distriktsenergi har vi tatt til orde for at reguleringen bør endres og ses på i en slik retning, og at endringen som ble gjort med en økning av normandelen fra 60 til 70 % ikke var et gode i så henseende.