Antall plusskunder øker – det byr på noen utfordringer

Stadig flere tyr til solenergi, blant annet i møte med økte energipriser. I tillegg til selvstendige produksjonsanlegg, finner vi solenergi på eneboliger, leilighetsbygg, driftsbygninger og hytter. Med flere og flere plusskunder (prosumenter), har en rekke nettselskaper ytret sine bekymringer for prosumentenes rett til å utnytte hele sin hovedsikring til både uttak og innmating av strøm, hva det har å si for oppgradering av nettet og for de øvrige nettkundene.

Nylig har RME løftet utfordringene knyttet til innmatingen fra plusskundene overfor OED. Det er en utfordring som vokser i takt med folks omfavnelse av solenergi. Årsaken er at de lokale, lavspente strømnettene ikke er dimensjonert for å tåle at alle belaster nettet fullt ut samtidig.

I et intervju med Europower forteller seksjonssjef i RME, Torfinn Stulen Jonassen, at mengden solkraft som kan mates ut er regulert med hovedsikringen for forbruket. Det lokale nettet er ofte dimensjonert for å tåle 50 prosent av den samlede kapasiteten av hovedsikringer i et område.

– På forbrukssiden er det lite sannsynlig at alle bruker maksimalt samtidig, men med solkraft er det større sannsynlig at alle mater inn samtidig, sier Jonassen til Europower.

Tre alternativer

Spørsmålet er hvordan utfordringen kan løses, og hvem som skal ta regningen for utviklingen. På den ene siden er RMEs tolkning at det er nettselskapenes ansvar å sørge for at nettet tåler innmatingen fra plusskundene. På den andre siden kan oppgraderingene som skal til for å tåle innmatingen gå ut over alle som er tilknyttet strømnettet. Er det rettferdig at de øvrige kundene som ikke har installert solcelleanlegg skal ta støyten for at nettet må oppgraderes for noen få?

I et brev til OED skisserer RME tre alternative løsninger for å få bukt med utfordringene:

Business as usual

Et alternativ er å fortsette som før. Det betyr at dagens forvaltningspraksis legges til grunn, og huseiere vil derfor ha retten til å kunne mate strøm inn på nettet opp til kapasiteten av hovedsikringen. RME tror det kan føre til at det må gjøres urasjonelle investeringer i nettet, der kostnadene utløses av et fåtall kunder og må dekkes av de øvrige kundene.

Endre på reguleringen

Et annet alternativ er å endre på reguleringene slik at netteiere kan begrense hvor stor kapasitet prosumentene har til å mate inn strøm på nettet. RME ser for seg at en slik grense kan settes på 50–60 prosent, slik at det er tilpasset den kapasiteten som er i lavspentnettet.

Hensikten med prosentgrensen er at nettkunden har rett på en kapasitet, og videre at nettkunden skal få et prissignal gjennom anleggsbidrag dersom grensen overstiges og det krever reinvesteringer i nettet. Dette vil i tillegg kunne gi kundene incentiver til å kombinere produksjon med lagring, for eksempel batteri. I dag har ikke kunden særlige incentiver til å tilpasse innmating.

Inngå avtaler med prosumentene

Nettselskapet kan også velge å inngå avtaler med prosumentene, om struping av innmatingen på de mest pressede tidspunktene. RME antar at det kan være en avtale der prosumenten blir kompensert for den strømmen de eventuelt ikke får solgt inn på nettet.

En slik situasjon vil, ifølge RME, sjeldent oppstå. Det kan derfor være en samfunnsmessig lønnsom ordning, som heller ikke krever endringer i reguleringene.

Bli med på webinar

For å få oversikt over den forventede veksten i solenergi inviterer Fornybar Norge og Distriktsenergi til webinaret «Sol – batterier og nettregulering». I webinaret skal vi gå nærmere inn på hvilke utfordringer og behov for justeringer denne veksten vil gi for reguleringen av nettselskapene. I tillegg vil vi se på hvordan nettselskapene legger til rette for sol og hvordan batterier kan tas i bruk.

Du vil få en god faglig oppdatering på nettregulering, batterier og sol, og innholdet i de aktuelle diskusjonene.

Webinaret går av stabelen 3. mai, kl. 09.00-10-15.