Utbetaling av flaskehalsinntekter fra Statnett = utjevning av nettleien

Det følger av høringsuttalelsene som er kommet OED i hende, der temaet er om man fortsatt skal bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleien i høyprisområder eller ikke.

Når man representerer en organisasjon som over lang tid har vært tilhenger av en utjevning av nettleien, og når regjeringen har satt utjevning av nettleien på dagsorden gjennom å gjøre dette til en del av Hurdalserklæringen, er jo dette hyggelig lesning.

For gjennom disse høringsuttalelsene synliggjøres det at en er tilhenger av en utjevning når dette kommer ens egne kunder til gode. Det er helt gjennomgående. Også selskaper som har uttrykt skepsis til en utjevning av nettleien tidligere er for en utjevning av nettleien, når Statnetts flaskehalsinntekter skal fordeles og kommer til reduksjon i nettleien hos egne kunder.

Ser man en utjevningsordning litt i perspektiv, har en utjevningsordning som hovedregel, men ikke alltid kommet kundene til gode i områder med få kunder til å betale for nettleien og i områder med betydelige topografiske utfordringer. Det har i praksis betydd til kunder av de litt mindre og mellomstore selskapene, mens i områder der de største selskapene holder til, i og rundt de store byene, har nettleien som hovedregel vært lavere enn i mere grisgrendte områder av landet.

En utjevningsordning og fusjoner

Historisk sett har argumentene mot en utjevningsordning vært todelt. Det ene argumentet er knyttet til at en utjevning vil bidra til flere fusjoner, og i den anledningen har påstanden vært at det er for mange nettselskaper i Norge. Det andre argumentet, som har vært fremmet, er at en utjevning vi bidra til å redusere effektiviteten til nettselskapene i områder der kundene får redusert nettleien gjennom en utjevningsordning.

Når det gjelder tilnærmingen «for mange nettselskaper» er det vår oppfatning at i dagens situasjon, der selskaper diskuterer fusjoner, preges av en langt bedre og helhetlig diskusjon enn hva som var tilfelle litt bak i tid. En større forskjell i nettleien ble ofte kronargumentet som var avgjørende for at selskapene søkte sammen, gjerne et større «byselskap» med et mindre i randsonen til det store selskapet. Nå opplever vi at diskusjonen blant selskaper, som ønsker å fusjonene, er langt mere helhetlig. Nå er det i større grad fokus på hvorvidt selskapene passer godt sammen og hva det er å hente av eventuelle synergier. Det er et gode slik vi ser det.

Det er også færre selskaper i dag, ca. 80 med inntektsramme mot over 100 for noen år siden. Eventuelle strukturendringer vurderes fortløpende, der alternativet vil være et godt samarbeide med andre. Hvilken vei nettselskapenes eiere velger, må respekteres også fra sentrale myndigheter og politikere uten at det fra disses hold dyttes i noen som helst retning.

Selskapenes effektivitet reguleres av RMEs DEA-modell

Argumentet om at nettselskapene respekterer å bli mindre effektive om vi legger til grunn mindre forskjeller i nettleien, har alltid vært underlig. Påstanden er altså at om man kan forvente lavere nettleie gjennom en utjevningsordning, så betyr ikke effektiviteten all verden for nettselskapet.

Vår erfaring er at selskapene ønsker å holde nettleien så lav som mulig for sine strømkunder uavhengig av om nettleien i området anses som høy eller lav sammenlignet med andre. Det er også slik at reguleringen av nettselskapene sørger for dette. Investeres det for dyrt eller unødvendig, vil ikke selskapets eiere høste rimelig avkastning over tid. Ingen eiere setter seg frivillig i den situasjonen.

Er det annerledes med utbetaling av Statnetts flaskehalsinntekter til reduksjon av nettleien enn andre ordninger med samme formål?

Det argumenteres gjerne for at ordningen med utbetaling av Statnetts flaskehalsinntekter er godt gjennomarbeidet, har et logisk rasjonale og treffer presist. Det påpekes også at ordningen trenger lite administrasjon. Dette er slik vi ser det, gode argumenter for å redusere nettleien i områder som på grunn av høye tapskostnader i enkelte områder gir høyere nettleie. Det er også derfor vi stiller oss bak ordningen. Men disse argumentene gjør seg også like godt gjeldende for utjevningsordningen slik vi kjenner den i dag, der Stortinget bevilger noen kroner til reduksjon av nettleien, der denne er ekstra høy. For 2024 er dette beløpet på 18 millioner kroner.

Begrunnelsen er i all hovedsak den samme, gjennom at nettleien ikke bør være veldig forskjellig i Norge avhengig av hvor du bor. Med 18 millioner gir man et lite bidrag til å redusere forskjellene.

Dersom en utvider ordningen med utjevning av nettleien, vil man også redusere risikoen for at det ikke er flaskehalsinntekter til å finansiere en utjevning.

Gjør alvor av Hurdalserklæringen

Vår oppfordring til myndighetene er at en nå gjør som beskrevet i Hurdalserklæringen og «innfører en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge».

Som tidligere omtalt og beskrevet en rekke ganger, er det flertall på Stortinget for å innføre en utjevning av nettleien. En utjevning utover den «lille» potten som i dag ligger i statsbudsjettet på 18 millioner. Nå må det komme en reell utjevning basert på en ordning som varer og gir forutsigbarhet over tid. Regjeringen vil det, SV vil det og Krf vil det. Alle disse partiene har dette inne i sine partiprogrammer, og sånn sett ligger alt til rette for at vi kan få en mer rettferdig nettleie i Norge.

Neste steg på veien nå er at partiene som etter hvert skal drøfte statsbudsjettet med regjeringen legger dette inn som en premiss i dialogen med regjeringen. Dette bør være å slå inn åpne dører for SV i første omgang, men det ser likevel unektelig ut som at regjeringen trenger ett dytt for å gjennomføre hva de selv har lovet og nedfelt i Hurdalserklæringen.

Om likere nettleie og hvorfor en varig og reell ordning for utjevning av nettleien bør innføres:

• Det er rettferdig og lett gjennomførbart. Alle trenger strøm uavhengig av hvor du bor.
• Nettleien er ofte billig i de store byene der det ikke produseres kraft, mens den er dyrere i distriktene der kraften ofte produseres.
• Nettleien kommer til å stige.
• Det grønne skiftet – alle må være med på spleiselaget.
• Fusjoner flytter grenser for nettleien – fjerner ikke forskjellene.
• Det handler ikke om effektivitet, men først og fremst om antallet kunder til å dele på regningen og dels om forskjeller i topografi og geografi.
• Ønsker man fusjoner kan forskjeller i nettleie både trekke i retning av fusjoner og i enkeltområder stå i veien for denne. Uansett bør selskapene ikke presses til å fusjonere utelukkende av denne grunn. En slik beslutning må tas av selskapenes styrer og eiere på bakgrunn av en helhetsvurdering.
• Vel 60 selskaper undertegnet et opprop for likere nettleie for noe år siden – vi venter fortsatt.
• Det er relativt sett rimelig å innføre en utjevning, som ikke gir store forskjeller i nettleien
• Distriktsenergi anbefaler en brukerfinansiert ordning.