Straumr – Reguleringen av regionalnettet forvitrer

Nettselskapenes inntekter styres som kjent av Reguleringsmyndighetens (RME) DEA-modell.  Hvordan selskapene kommer ut i denne modellen, avgjør hvor effektive de er og med dette også avkastningen til eier. Med et slik system må selskapene kunne legge til grunn at det er viktig eller dog avgjørende om de faktisk sparer penger og jobber smart sammenlignet med andre selskaper, eller ikke.  På regionalnettet er det ikke slik lenger.  Rapporten viser at her er det mest flaks og uflaks eller systematiske skjevheter i modellen som bestemmer om du kommer godt ut eller ikke.  Det kan hverken bransje eller myndigheter leve med.

Noe må gjøres

Rapporten peker på flere årsaker til at reguleringen gir slike uholdbare utslag fra ett år til ett annet;

• Størrelsen på selskaper som sammenlignes
• Hvem som er i front
• Stadig færre selskaper, gjør at resultatene i modellen varierer mere enn før
• Vedvarende ulikt investeringsnivå
• Kostnadsnivå sett opp imot oppgaver i modellen og det litt mere diffuse;
• Slakk i oppgavevariabler (slakk oppstår fordi modellen ikke klarer å konstruere perfekt lik oppgave i sammenligningsgrunnlaget).

Det vanligste argumentet vi møter fra myndighetshold når selskapene skal investere og ikke klarer å regne dette hjem i modellen er at over tid vil dette jevne seg ut.  De som investerer tidlig og derigjennom reduserer effektiviteten vil bli mere effektive når selskapene de måles mot kommer etter og investerer de også, har vært myndighetenes gjennomgangsmelodi. Rapporten viser at dette ikke er tilfelle lenger, om det noen gang har vært det.  En av årsaken er at kostnadsutviklingen på materiell de siste årene har vært enorm.  De samme oppgavene slår derfor med kun få års mellomrom ut svært forskjellig i modellen.  Det vises også til at likt investeringsnivå slår svært ulikt ut.

Rapporten forteller oss også at den utviklingen vi nå har sett på regionalnettet på sikt også kan gjøre seg gjeldende på distribusjonsnettet.  Blir det for få selskaper fungerer rett og slett ikke reguleringen tilfredsstillende.

Hva gjør vi med dette?

Her foreslås det på kort sikt at mulige løsninger kan være å vurdere en lavere vekting av kostnadsnormen eller en mer direkte regulering av regionalnettselskapene.  I Distriktsenergi har vi foreslått en endring av normfaktoren i lengre tid.  Det gjør risikoen for investeringen for nettselskapene mindre og de kan investere før, sammenlignet med de incentiver de reguleringen legger opp til i dag. Dessuten er modellen på mange måter nå såpass dårlig at den rettferdiggjør ikke en måling av effektiviteten med en formfaktor på 70% som i dag. 

Rapportens resultater kan ikke overses

Uansett må det nå tas på alvor de funnene som Straumr kommer med i denne rapporten. Dette må bety at det nå åpnes for en god og saklig diskusjon mellom myndigheter og bransjen for å finne fram til bedre løsninger for å regulere inntektsrammene på regionalnettet. Denne diskusjonen er også viktig når vi nå ser at utviklingen på distribusjonsnettet nå peker i samme retning. Det er bare å brette opp ermene.

Rapporten, og Distriktsenergis umiddelbare tilbakemelding på denne ble for øvrig nylig omtalt på Europower.