Støtteordningen: Kunderegistrering er nettselskapenes største utfordring

En måned bak de andre

Hos DE Nett AS, tidligere Drangedal Everk, har ikke gjennomføringen av støtteordningen bydd på store utfordringer enda. De vil eventuelt komme neste måned. DE Netts praksis knyttet til fakturering ligger nemlig en måned bak mange av de andre nettselskapene, forteller Jan Kristian Øverdal som leder kundeavdelingen.

– Det blir spennende når vi får kjørt dette ut. Vår praksis har hele tiden vært at vi ligger en måned etter de fleste andre, og vi kan ikke endre på faktureringsrutinene våre på så kort tid. De som har krav på støtte, får sin kompensasjon en måned senere enn fakturaen fra kraftleverandøren.

I mellomtiden har implementeringen av ordningen gått bra. Så langt har DE Nett jobbet med å legge alt til rette for at de som skal ha støtte gjennom kompensasjonsordningen, får det.

– Nå jobber vi med å få løsningen inn i kundesystemet vårt. Jeg tror ikke faktureringen kommer til å by på store problemer, men det krever litt rydding i kundebaser og registreringer. Det er blant annet noen som har fått gjort om fritidsboliger til boliger, og det får vi en del spørsmål om nå, sier Øverdal.

For selv om fakturaene enda ikke er sendt ut, får DE Nett allerede henvendelser fra kundene.

– Det er stort sett de som ringer og hører om de faller inn under ordningen. De ønsker å følge med og være i forkant av faktureringen. Det har vært mye om dette i media, så folk er bevisste på det.

Forventer flere kundehenvendelser

Mens DE Nett har hatt tid til å forberede seg, kom støtteordningen brått på andre. Blant dem er Elvenett AS. De driver distribusjonsnettet i Øvre Eiker kommune og har i overkant av 10 000 nettkunder. Kenneth Hansen er leder for kundeservice, og kan fortelle at kunderegistering er noe de også jobber med.

– Utfordringene er mange. Vi hadde ikke vært så nøye med hytter og næringskunder fordi tariffene har vært like som husholdningene. Derfor har det vært usikkert hvem som har rett på kompensasjon og ikke. Dette har vi brukt mye tid på. Vi er fortsatt ikke fornøyde med resultatet og tiden har ikke strukket til med juleferie innimellom.

Usikkerheten knyttet til registeringen av husholdningsforbruk og næringsforbruk vil kunne skape utfordringer i tiden som kommer, og for enkelte av kundene bidrar det til forvirring og usikkerhet.

– Vi får mange telefoner fra kunder som lurer på om de får i støtte før vi fakturerer, og vi forventer mange spørsmål og klager på at kunder er feilregistrert med tanke på å få kompensasjon i ettertid, sier Hansen.

Feil kan oppstå

Utfordringen knyttet til registreringen av husholdninger har også meldt seg hos Sygnir AS. Selskapet er en sammenslåing av Lærdal Energi, Aurland Energiverk og Sognekraft, med rundt 14 000 kunder. Med tre forskjellige fakturasystemer, har en stor del av forberedelsene til Sygnir handlet om å samordne systemene for å sikre lik behandling av kundene.

– Det er husholdninger som skal ha støtte. For at de skal få den må de være registrert som nettopp det for at man skal få kompensasjon. Vi har snakket med både Elhub og NVE om hva kriteriene er for å ligge i denne forbrukskoden. Hvis huset ligger med en annen kode enn husholdningen, så skal de ikke ha kompensasjon eller støtte. Vi har prøvd å rydde så godt vi kan, men vi vet på lik linje med resten av bransjen at det kan oppstå feil. Både når det gjelder de som får kompensasjon som ikke skulle ha hatt det, og de som ikke skulle ha hatt, men som får likevel, forteller Frode Valsvik som er avdelingsleder for MAFI i nettstyring i Sygnir.

Sygnir opplever at det finnes gråsoner som det ikke er like lett å manøvrere i, verken for nettselskapene eller for kundene, og at dette er en av utfordringene som kommer til å vedvare i tiden som kommer.

– Hvis vi kobler støtteordningen sammen med at vi skal innføre ny nettleiemodell, kan det bli et visst trykk på kundesenteret vårt fremover. Selv om vi ikke har så mange kunder, har vi heller ikke har så mange som sitter klare for å ta imot henvendelser, sier Valsvik.

Ingen innvirkning på fakturaen i desember

Støtteordningen har imidlertid ikke skapt mer arbeid for alle nettselskapene. For selv om strømprisene har vært høye i store deler av landet, har kundene lengst nord sluppet billigere unna. Det merkes hos Lucerna AS som er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av strømnettet i Hasvik kommune og mesteparten av Hammerfest kommune. På spørsmål om hvordan støtteordningen har påvirket Lucerna, er svaret kort og enkelt fra Gudrun B. Rollefsen, som er administrerende direktør for nettselskapet.

– Prisen hos oss var under 70 øre per kWh, så temaet har foreløpig ikke vært aktuelt, skriver Rollefsen i en e-post til Distriktsenergi.

Gjennomsnittlig spotpris for Nord-Norge i desember måned endte på 60,68 øre/kWh. Dette er under grensen for regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser, og har derfor ikke fått noen innvirkning på nettleiefakturaen for desember. Sånn sett har den praktiske gjennomføringen av regjeringens støtteordning strukket seg til å informere kundene på SMS, på Facebook og på egne nettsider.

Distriktsenergis arbeid fremover

Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, fremhever at selskapene sør for Dovre har lagt ned en ordentlig innsats for å gjennomføre den praktiske utfordringen av regjeringens strømpakke.

– Tilbakemeldingene til oss er tidvis av praktisk karakter, der RME har vært nærmest til å svare ut disse. Men vi får også innspill som handler mer om ordningen og den energipolitiske tilnærmingen til denne. Spørsmålene handler blant annet om hvordan det er mulig at man nå velger å blande kortene mellom strømsalg og nett, etter en periode der myndighetene har gjort alt for å dra disse forretningsområdene fra hverandre. Blant annet med krav til splitt av kundedatabaser og et krav til selkapsmessig og funksjonelt skille.

Distriktsenergi får også spørsmål om dekning av kostnader for nettselskapene, der oppfatningen om at dette gjøres gjennom inntektsrammen ikke er godt nok. Mange lurer også på hva som skjer neste gang vi kommer i en situasjon med veldig høye strømpriser.

– Alle disse problemstillingene vil diskuteres fremover. Vi vil naturligvis engasjere oss i disse, og det vil definitivt også de medlemmene som står i dette i dag også gjøre, avslutter Lockert.