Statnetts tariffhøring – ikke så halvgalt dette

Når kraftprisen er lav pekes det gjerne på at nettleien er høy. Når vi da vet at nettleien de kommende årene vil skyte i været grunnet helt nødvendige nettinvesteringer, vil begrunnelsen som gis for prisøkningen være ekstra viktig og denne må holde i samfunnsdebatten.

Med det som utgangspunkt ser vi Statnetts dilemma med dagens tariffutforming hvor produksjonstariffen er fastlåst og industrien har fordeler andre kan se langt etter.  Det betyr i praksis at økningen i nettleien legges på alminnelig forbruk, dette selv om det ikke er alminnelig forbruk som er den store prisdriveren. 

Om man setter ett rettferdighetsperspektiv på tariffen og det alminnelige prinsipp om at de aktørene som genererer kostnadene også skal bære disse, står man igjen med en stor forklaringsutfordring.

Det er derfor viktig at økt nettleie på alminnelig forbruk kan begrunnes ut fra et samfunnsmessig behov, der også alminnelige forbruk bærer nytte av de investeringene som foretas i nettet begrunnet i tiltak for å koble på industri og produksjon.

Når det gjelder spørsmålet om hva som kan være et samfunnsmessig behov ser vi for oss at det grønne skiftet, hensynet til lokale arbeidsplasser og beredskap vil stå sentralt i en slik vurdering, skriver vi i Distriktsenergis høringssvar.

Distriktsenergi er også av den oppfatning at Statnett må utfordres på å drifte nettet enda tøffere enn i dag, for på den måten begrense nybygging til et nødvendig minimum, og derigjennom spare både natur og unngå en unødvendig økning i nettleien.

Vår tilnærming er likevel at det etter all sannsynlighet er en større samfunnsmessig ulempe med for lite kraftnett enn noe risiko for å bygge for mye nett.  Med dagens flaskehalser og påfølgende flaskehalsinntekter også internt i Norge, viser med all tydelighet at det over tid er investert for lite i kraftnettet

Når det gjelder de konkrete forslagene peker vi på at energileddet slik dette anvendes i dag gir for sterke prissignaler og at betydningen av dette må dempes. Vi trekker også fram at anleggsbidrag må betales, men peker på at utformingen må forenkles.  Ingen stor uenighet med Statnett der altså.

Samlokaliseringsrabatten må bestå

I høringen er vi klare på at samlokaliseringsrabatten må bestå.  Dermed ber vi Statnett være varsom med å redusere effekten av den såkalte k-faktoren. Her peker vi på at den alminnelige forståelsen av nettleien tilsier at der hvor det er mye produksjon bør det ligge en rabatt på nettleien.  Det er et paradoks og krevende å forholde seg til, at nettleien ofte er høyest der avstanden fra produksjonen til kunden er kort.  Poenget forsterkes ytterligere gjennom at i områder nesten uten produksjon slik som i Oslo der et nettleien av den laveste i Norge. 

Inntektene fra produsenten i regionalnettet må bli igjen regionalnettet

Av tilnærmet samme grunn ber vi om at de inntektene som betales av produsenten inn til regionalnettet blir liggende igjen i regionalnettet.  Aldri verden om man i dag hadde funnet på noe så underlig som å henføre inntektene til transmisjonsnettet, som man nå gjør.   Dette vil øke transmisjonstariffen noe, men redusere nettleien i områder med mye produksjon, der nettleien ofte er høyere enn snittet i Norge.

Praksisen er krevende å forklare, men er et resultat av at man vil verne industrien fra en høyere transmisjonstariff.  En subsidiering i retning industrien som ikke kan begrunnes i noen tilnærming, som ellers i tariffutformingen, nemlig at de som genererer kostnadene også skal møte disse.

Det bør være meget enkelt å kvittere ut denne underlige praksisen.

Store forbrukere bør delta i fleksibilitetsmarkedet

Statnett peker på at dagens tariffreduksjoner for store enkeltforbrukere kan fremstå som for høye ut fra gjeldende kapasitetssituasjon.  Dette er en tilnærming Distriktsenergi stiller seg bak. Skal industrien få lavere nettleie, må de også kunne tilby nettet tjenester deretter. Her mener vi at det er et stort potensial og utforske videre for Statnett og industrien.

Distriktsenergis høringsuttalelse i sin helhet kan leses her