Statnett planlegger for utvikling av kraftsystemet fra 2030 og utover

Det norske og svenske kraftsystemet er tett integrert og en del av det nordiske synkronområdet. For å redusere prisforskjeller og øke kapasiteten mellom nord og sør samarbeider Statnett og SvK om tiltak, skriver Statnett i en pressemelding.

– Vi planlegger kraftsystemet for tiden fra 2030 og utover. Samtidig har den uvanlige situasjonen den siste tiden gitt store prisforskjeller mellom nord og sør i Skandinavia. Et tett operasjonelt samarbeid mellom Statnett og våre kolleger i Svenska kraftnät om tiltak i driften av kraftsystemet gir resultater i bedre kapasitet og bedre utnyttelse av nettet. Samtidig planlegger vi langsiktige tiltak i nettet som vil sikre at nettet på begge sider av grensen står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, sier konserndirektør for Kraftsystem & marked Gunnar Løvås i Statnett.

De store prisforskjeller mellom nord og sør i Norge siste halvår skyldes både at det har blitt bygget ut mer vindkraft i de nordlige delene av Norge og Sverige og at det periodevis har vært nedsatt overføringskapasitet i det svenske nettet. Samtidig har de svært høye europeiske kraftprisene bidratt til høye priser i de sørlige delene av Norge og Sverige. I Norge forsterkes dette av lite vann i kraftmagasinene, samtidig som det er et signal om at det er behov for mer kraft i årene som kommer.

– I 2030 vil strømforbruket være mye høyere enn i dag, som følge av etablering av ny industri og elektrifisering av samfunnet. For å møte det økte strømforbruket vil det være behov for mye ny kraftproduksjon i Norge og bedre nettkapasitet til å frakte strømmen over hele landet. Nå ser vi på om noen av våre planer som kan øke kapasiteten kan realiseres noe før. Å forsterke nettet tar imidlertid lang tid, og med dagens fremdriftsplaner er det er først rundt 2030 at dette vil gi vesentlige kapasitetsøkninger, sier Løvås.

Planlagte nettiltak vil øke den samlede overføringskapasitet mellom nord og sør

De planlagte tiltakene i Sverige og i Norge vil øke den samlede overføringskapasiteten nord-sør med 50-60 prosent. I Norge inkluderer dette å oppgradere til 420 kV over Sognefjorden og ned hele Vestlandet, fra sør i Nordland og gjennom Midt-Norge og mellom Sunndalsøra og Oslo (Gudbrandsdalen). I Sverige skal en rekke forsterkninger over tid gi vesentlig større kapasitet blant annet mellom Midt- og Sør-Sverige.

– Det er viktig å påpeke at nettforsterkningene som vil øke kapasiteten mellom nord og sør vil bygges ut over tid og er ikke en lang kraftledning fra Nord-Norge til Sør-Norge, men flere nettiltak i flere regioner, forklarer Løvås.

Økt overføring mellom Sverige og Østlandet

– Som et direkte resultat av vårt samarbeid med SvK har overføringskapasiteten økt betydelig mellom Sør-Sverige og Østlandet. Dette er ett av de kortsiktige tiltakene som bidrar til bedre overføringskapasitet og kan gi lavere priser sør i Norge, sier Gunnar Løvås.

I løpet av neste år innfører Norden såkalt flytbasert markedskobling hvor den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes bedre. I mange tilfeller fører dette til at mer kapasitet er tilgjengelig der det er størst behov for den, for eksempel for å frakte mer kraft fra nord til sør og øke overføringen i forbindelser som i dag er flaskehalser.

Økt vindkraftproduksjon nord i Sverige vil bidra til regionalt kraftoverskudd i nord

Dagens situasjon med store prisforskjeller mellom nord og sør i Norge er helt spesiell og ikke en situasjon vi forventer skal vedvare. Den ekstreme situasjonen i det europeiske kraftmarkedet forsterker utfordringene og gir store utslag i prisforskjellene når det er begrensninger i overføringskapasiteten. Normalt er det relativt små forskjeller i pris mellom de ulike prisområdene i Norge. Framover forventer vi at det vil være noe lavere strømpriser i nord enn i sør, grunnet voksende regionalt kraftoverskudd i nord. Dette skyldes særlig økt vindkraftproduksjon i Nord-Sverige.

Nettiltak som vil øke kapasiteten internt og mellom landsdeler:

Sogndal-Aurland – forventet idriftsettelse 2025
Åfjord-Snilldal og Viklandet-Surna – forventet idriftsettelse 2027
Sogndal-Modalen – forventet idriftsettelse før 2030
Aura-Vågåmo-Fåberg (Gudbrandsdalen) – forventet idriftsettelse før 2040
Fåberg-Oslo – Melding skal sendes ila 2022
Nedre Røssåga-Tunnsjødal – forventet idriftsettelse før 2040