Som forventet – også DNV peker i retning av kraftunderskudd og store nettutfordringer
DNV har kommet med sitt «Energy Transition Outlook 2023». Her er det nok et fagmiljø som peker på at vi går mot et kraftunderskudd mot 2030. Det pekes på at forbruket vil stige markant, uten at det forventes særlig tilskudd med mere kraft de neste ti årene. Og det pekes på at nettmodellen må endres.
Rapporten til DNV føyer seg inn i rekken av innspill fra fagmiljøer som peker på det samme med hensyn til utviklingen i forholdet mellom forbruk og produksjon fram mot 2030. Det er ikke lenge siden analysemiljøet i Volt, fortalte oss at det forventes en dobling av kraftprisen nær sagt i hele Norge fram mot 2030, med samme begrunnelse – økt forbruk uten tilsvarende «etterfyll» av produksjon. På mange måter har vi nok av rapporter, det er handlekraften til de som kan påvirke rapportenes konklusjoner som mangler.
Når kommer kriseforståelsen?
Det ser ut som at de etablerte analysemiljøene tror at tilgangen på mer kraft vil komme som følge av høyere priser når vi passerer 2030. Vi får litt hjelp av havvind, men det er først og fremst troen på at folk vil endre oppfatningen om behovet for mer kraft som følge av høyere priser som skal gjøre noe med krafttilgangen. Det salomoniske spørsmålet er; Når inntrer kriseforståelsen hos folk flest slik at politikerne i kommunene og på Stortinget kan gå tøffere til verks for å i større grad enn i dag legge til rette for mer kraftproduksjon og kunne stå i dette også etter neste valg?
Når vi nå vet i hvilken retning dette bærer, og hvor lang tid «ting» tar i vår bransje burde svaret vært allerede nå. Allerede nå er vi sent ute. Vi vet også at skal vi nå noen klimamål i hele tatt, er det mer kraft som gjelder. Men det var den kriseforståelsen da. Kommer den med dagens strømstøtteordning, som langt på vei fungerer som en makspris?
Dagens nettmodell må endres
DNV sier mye om mye i sin rapport. Vi merker oss at rapporten vier nettet betydelig oppmerksomhet. I pressemeldingen til DNV forteller Sverre Alvik, forskningsleder i energiomstilling i DNV følgende;
«Elektrifisering er det viktigste som skjer i energiomstillingen, og utbyggingen av kraftnettet må intensiveres, også i Norge. Kraftnettet er en betydelig flaskehals for videre elektrifisering og forsinker allerede overgangen til fornybarsamfunnet. Dette krever investeringer, utbygging og tilpasninger av vårt eksisterende kraftsystem, og prosessene fra myndighetene må gjennomføres raskere. Eksempelvis er dagens ordning for nettutbygging, der etterspørsel må være etablert før beslutning om utbygging fattes, ikke tilpasset fremtidens kraftsystem. Vi vet at vi står overfor økt elektrifisering, og vi må bygge infrastruktur som støtter dette».
Dette er som vi skulle sagt det selv. Og vi har sagt det mange ganger. Dagens nettmodell må endres. Vi må bevege oss i retning av «just in time til just in case». Eller for å si det litt mer presist fra å investere litt for sent, til å investere i forkant. Dagens modell er ikke i nærheten av å legge opp til dette. Bygger vi nett for framtiden, vil nettselskapet bli ineffektivt, og dagens kunder må bære investeringen i påvente av at noen kommer. Da må vi gjøre noe med disse to dilemmaene.
Det handler om å investere før og ikke mer
Heldigvis har vi en statsråd som er god på fakta. Og han vil gjerne noe med dette, oppfatter vi. Utfordringen er at de virkemidlene vi diskuterer, de monner ikke. De tar utgangspunkt i dagens regelverk og det gjøres mindre endringer. Skal vi ha noen som helst mulighet til å gå i retning av at investeringer i nettet skal stå klart i påvente av at nye kunder kobler seg på, må vi ut av den etablerte tilnærmingen i dagens DEA-modell. Vi blir nødt til å se på normandelen, eventuelt ta tilbake for en tid, en avkastningsregulering, og vi må utjevne de store forskjellene i nettleien i Norge.
Det foregår møter med fagmyndigheter, bransje og politikere i disse dager om reguleringen og hva som skal til for å møte behovene for å komme fremover i skoen ved nettinvesteringer. Vi er redd for at det er det bestående regelverket, men noen kosmetiske endringer som går av med seieren. Forsvaret av det bestående pleier å vinne når behovene har fått ligget litt til vurdering hos fagmyndighetene. La oss håpe at denne gangen ses det litt bredere i skuffen av gode tiltak for å få opp investeringene i kraftnettet.
For øvrig anbefales å lese DNV´s rapport. Den tar opp mange relevante spørsmål, der vi med denne artikkelen bare har pirket bort i et par sentrale problemstillinger omtalt i rapporten – i denne omgang.
