På tide å innfri løftene om likere nettleie
I Hurdalsplattformen la regjeringen til grunn at det skulle «innføres en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge». Nå er regjeringen midt i perioden og det er to år til stortingsvalget. Dersom regjeringen skal innfri løftet er det på tide å begynne å jobbe.
Merk at med et ønske om å elektrifisere samfunnet, som et viktig bidrag for å møte våre klimamål, er en utjevningsordning viktigere enn noen gang. Når vi nå skal elektrifisere samfunnet vil vi oppleve at i enkelte områder, der industrien med mål om å redusere utslipp etablerer seg, vil det kunne være få nettkunder til å betale de økte nettkostnadene. Og det vil være urimelig at noen få nettkunder skal betale for elektrifiseringen, når denne kommer som et ønske fra Stortinget og regjering pakket inn i et mål om at vi skal nå våre klimaforpliktelser.
En utjevningsordning er også et av to forslag for å få fart på nettutbygging, foreslått i en rapport forfattet av Jørgen Bjørndalen (DNV) og Endre Bjørndal fra NHH.
For vår del har vi i Distriktsenergi lagt fram flere veier til en utjevning av nettleien. Vi la fram vår egen «effektivitetsmodell» som ble tatt godt imot og diskutert i rapporter blant annet i NVEs innstilling til OED med forslag til gjennomføring av likere nettleie. Effektivitetsmodellen ble likevel ikke foreslått av NVE, som på sin side la seg på to alternative veier til en utjevning. Den ene veien var å utvide dagens ordning over statsbudsjettet, og den andre veien var en brukerfinansiert ordning.
Det som avslutningsvis fremsto som viktigst for NVE den gangen var «at en eventuell utjevningsordning bør utformes som et tilskudd til å redusere nettleien for de kundene som har høyest nettleie. Tilskuddsordningen bør være utformet slik at nettselskapene i størst mulig grad beholder insentivene til kostnadseffektivitet».
Anbefaler en brukerfinansiert ordning
Fra Distriktsenergis side har vi anbefalt en brukerfinansiert ordning. Dette fordi en brukerfinansiert ordning vil være mer robust og forutsigbar enn en ordning som skal være gjenstand for diskusjoner i Stortinget rundt statsbudsjettet, der enkeltposter settes opp mot hverandre og der skiftende regjeringer vi ha forskjellig tilnærming til en utjevningsordning. Dette kan ikke være i spill fra ett år til et annet, og en brukerfinansiering er derfor å foretrekke.
Distriktsenergi har også tidligere fått regnet ut at med ca. 200,- pr husstand i året vil vi være veldig nær en utjevningsordning som er reell og monner. En brukerfinansiert ordning vil heller ikke gi incentiver til mindre effektiv drift, tatt i betraktning at selskapenes effektivitet settes av RME der kostnadene selskapene har sammenlignes og ikke sluttproduktet som er størrelsen på nettleien.
Olje- og energiminister Terje Aasland fortalte at de ville sette fart på jobben med utjevning på Distriktsenergis årskonferanse i 2022 i Kragerø, allerede fra høsten 2022. Regjeringen er satt på mange prøver og dette har blitt skjøvet ut i tid, men nå er tiden kommet for å starte jobben.
Hvorfor likere nettleie
- Det er rettferdig og lett gjennomførbart. Alle trenger strøm uavhengig av hvor du bor.
- Nettleien er ofte billig i de store byene der det ikke produseres kraft, mens den er dyr i distriktene der kraften ofte produseres.
- Nettleien kommer til å stige.
- Det grønne skiftet – alle må være med på spleiselaget.
- Fusjoner flytter grenser for nettleien – fjerner ikke forskjellene.
- Det handler ikke om effektivitet, men først og fremst om antallet kunder til å dele på regningen og dels om forskjeller i topografi og geografi.
- Ønsker man fusjoner kan forskjeller i nettleie både trekke i retning av fusjoner og i enkeltområder stå i veien for denne. Uansett bør selskapene presses til å fusjonere av denne grunn. En slik beslutning må tas av selskapenes styrer og eiere på bakgrunn av en helhetsvurdering.
- Vel 60 selskaper undertegnet et opprop for likere nettleie for noe år siden – vi venter fortsatt.
