Norgespris i fanget på nettselskapene
«Nettselskapene er klare for Norgespris» skriver firkløveret bestående av de fire største nettselskapene i Norge i Europower. Alltid, uansett, sier de i Stabekk fotball. Det kunne vært nettselskapenes mantra, store som små, nettselskapene som alltid stiller opp og gjør jobben de pålegges. Men det er fortsatt prinsipielt galt, og på grensen til politisk sløseri, når Norgesprisen i hvert fall delvis ser ut til å havne i fanget på nettselskapene. Norgesprisen bør strømselgerne ta hånd om.
Kronikken ble først publisert i Europower
Kravet til nøytralitet ble styrende
Nettselskapene er blant landets mest regeltro virksomheter pleier vi ofte å hevde. Og med rette. Myndighetene ba nettselskapene om å seile sin egen sjø, fri fra øvrige virksomheter i konsernet. Kravet kom til selskapsmessig skille. De skulle stå på egne ben. De skulle stå såpass på egne ben at det ble forbudt å dele kundelister, egne krav til utforming av hjemmesider, det ble foreslått et krav til funksjonelt skille for alle og til alt overmål skulle vi helst ikke vite hvem nettselskapene skulle være lenger med krav til navneskifte på selskapene. Og for all del skulle arbeidsantrekket til nettselskapene ikke peke på noen spesiell strømleverandør der i området.
Fra vår side i Distriktsenergi mener vi i all hovedsak at disse reglene begrunnet i nøytralitetshensyn, har vært fornuftige, selv om noen har blitt dratt vel langt. Kravet til navneskiftet f.eks Hvem brydde seg egentlig om navnet på nettselskapet der ute i virkelighetens verden sett i et nøytralitetsperspektiv?
I Stortingets spørretime i dag 12. februar, forteller Aasland at nettselskapene som har håndtert strømstøtteordningen ønsker også å håndtere denne ordningen. Vel Aasland, firkløveret vi antar at det refereres til, snakker kun på vegne av seg selv og ikke på vegne av alle landets nettselskaper.
Politikerne må gjøre noe
Fra vår side anerkjenner vi selvfølgelig at det er krevende å stå som politiker å forsvare enkelttimer med høye kraftpriser. For det er vel det det handler om når den gjennomsnittlige kraftprisen ikke er spesielt høy lengre. Der er vi omtrent på 2019 nivå.
Men likevel overbyr partiene hverandre i salg av strømløsninger til forbrukerne og hva Norgespris angår – også til hytteiene. Litt underlig at landets statsbudsjett skal sikre det fåtallet i Norge som faktisk eier en hytte lave strømpriser, – men la det ligge nå.
Mange ubesvarte spørsmål enda
Tilbake til nøytraliteten og Norgesprisen. Vi vet ikke enda rollefordelingen mellom, strømsalgselskapene og netteierne utover at det synes å bli rimelig klart at strømselgeren skal håndtere kraftkontraktene og dermed også forholdet til kraftbørsen for de med Norgespris. Det lover bra. Men hva med stengeretten her? Hva om noen vil ut av kontraktene? Når starter disse og er det rett forstått at disse skal være på 12 måneder av gangen, uansett? Og hvor god er parallellen til håndtering av strømstøtten?
Norgespris er jo ingen fastpris i tradisjonell forstand, men en fastpris i form av støtte og krav fra staten. Mer som en differansekontrakt ser det ut til. Og vi antar at nettselskapene må kjenne til nettkundenes leverandør? Og hva med påslaget til strømselgeren og det legges vel ikke opp til at nettselskapene skal gjøre sin del av jobben gratis heller?
Når nevnte firkløver mener at den jobben som Norgesprisen måtte gi av oppgaver til nettselskapene, den skal de ta, så er det hyggelig og kanskje politisk klokt. Men det blir ikke mer prinsipielt riktig av den grunn. Og vi vet jo strengt tatt ikke hva denne jobben innebærer enda.
Politisk sløseri?
Politisk sett mener vi det minner litt om et politisk sløseri. Nøytraliteten som har vært så viktig at det nærmest er bragt ut til det ekstreme, er plutselig ikke så viktig lengre.
Men dersom det skulle ende opp med en jobb på nettselskapene her, vil denne bli utført på beste mulige måte av alle og enhver, store som små. Alltid, uansett.
