Nord-Norge mot kraftunderskudd

Debattinnlegget ble først publisert av Nordnorsk debatt.

I forbindelse med de store prisforskjellene vi har opplevd, og da i særdeleshet mellom nord og sør i Norge, har Distriktsenergi gjentatte ganger pekt på behovet for å øke overføringskapasiteten i nettet mellom områdene nord og sør.

Det har ikke gått upåaktet hen og meldingene nordfra om at her er det bare å holde fingrene fra fatet, for der i gården vil man ikke ha prisene sørfra, har vært rungende. Nå tegnes det et annet bilde – nemlig at det går mot et kraftunderskudd i nord, med de konsekvensene dette har for prisene selvfølgelig.

Det er ikke av vond vilje Distriktsenergi ved gjentatte anledninger har tatt opp utfordringen med de store kraftprisforskjellene, med voldsomme priser i sør og tidvis tilnærmet gratis strøm i nord. I det korte bildet er veldig billig strøm flott for kunden, men på sikt må prisene gjenspeile kostnadene ved å etablere ny kraftproduksjon. I motsatt fall kommer regionen i trøbbel med stigende priser og mulige utfordringer for leveringssikkerheten.

I Distriktsenergi har vi hele veien ment at her må en fortest mulig må redusere flaskehalsene, nettopp fordi det kraftoverskuddet som er i nord kan bli spist opp fortere enn man kanskje skulle tro.

Det har også vært vårt hovedpoeng hele veien. Det foreligger store planer nord i Norge og det foreligger store planer nord i Sverige. Statnett forteller nå at ny industrisatsning i Nordland vil firedoble regionens strømforbruk og at regionen med det vil gå fra kraftoverskudd til kraftunderskudd.

Da er det viktig at det tilføres mer produksjon som kompenserer for det økte forbruket, og vi mener at overføringsforbindelsene mellom nord og sør må forsterkes så langt mulig. Dess mindre produksjon som kommer nordpå for å tette det forventede forbruksgapet, dess viktigere med økt overføringskapasitet mellom nord og sør.

I motsatt fall kan det være nordpå at man opplever spinnville priser, mens det samtidig er godt med vann sørpå og en roligere verden med påfølgende lavere priser. Da kan det være godt å hente kraft sørfra gjennom bedre overføringskapasitet enn vi har i dag. I dag er det begrenset med mulighet til dette, hvilket gjør det ekstra alvorlig å havne i underskudd i nord på grunn av begrenset med overføringskapasitet mot øvrige områder.

Det er lange ledetider i kraftbransjen. Det tar år fra det foreligger planer til det er bygget nye linjer og det tar lang tid å bygge kraftproduksjon av et visst omfang. Dermed har man ikke mer enn tiden og veien for å kunne møte det økende forbruket som er forventet i regionen. Nå må det bygges linjer og det må legges til rette for mer kraftproduksjon.

Likere priser mellom områder gir også gevinster, som likere konkurranseforhold mellom aktørene, og likere rammebetingelser for selskapenes eiere, der eierne i noen områder opplever at kommunekassen fylles opp, mens i lavprisområdene gis det knapt nok utbytte inn til gode felles formål.

Dersom vi kan minne hverandre om at ting tar tid når det skal bygges kraftlinjer og etableres kraftproduksjon i Norge, tror vi diskusjonen om prisforskjellene mellom nord og sør ville blitt langt enklere og svarene desto mer opplagte. Tilbakemeldingene nordfra når denne diskusjonen for noen måneder siden gikk på det mest høylytte, tydet på at man trodde dette var fort gjort å øke overføringskapasiteten mellom områdene. Slik er det jo ikke.

Heldigvis ser vi at det politiske Norge begynner å bli samstemte om kraft-Norges to store utfordringer. Behovet for mer kraft og mer nett.