– Nord-Norge mot dødens posisjon uten tilstrekkelige overføringsforbindelser?

Debattinnlegget ble først publisert hos Europower.

Sjelden har Distriktsenergi og undertegnede fått mere tyn enn når vi midt oppe i kraftpriskrisen med store prisforskjeller mellom nord og sør, påpekte behovet for økt overføringskapasitet mellom landsdelene. Innspillene som kom var av typen «idiot», «antikrist» og «se til hælvete og hold deg sørpå», samt en rekke andre herlige beskrivelser av mer eller mindre injurierende karakter.

De litt mere saklige tilnærmingene var: «vi ønsker ikke å importere prisene sørfra» og «dette haster vel ikke». Forståelige innvendinger, men likevel ikke av de smarteste om man skal se på konsekvensene av en isoleringspolitikk nordpå over tid.

Det vi vet er at det er store planer nordpå både i Norge og Sverige med virksomheter som trenger tilgang på nett og kraft. Vi snakker ikke bare om elektrifisering av Melkøya (om den blir realisert som planlagt), men også om en betydelig industrietablering.

Det foreligger flere rapporter som beskriver utviklingen, med noe forskjellig resultat. Tendensen er klar både i Sverige og Norge: Den nettkapasiteten vi har den er begrenset, og kundene står i kø for å benytte det vi har, også den økningen som kommer fremover. Dessuten trengs det mer kraft nordpå. Dersom den planlagte byggingen av stålindustri, batterier og gruvedrift i Nord-Sverige gjennomføres, blir det liten import derfra. Da trenger svenskene kraften sin selv.

Risikerer dødens posisjon

Et lite trivelig scenario for prisutviklingen i nord vil være en kombinasjon av lite vann, lite eller ingen import av vindkraft fra Sverige, samt begrenset mulighet for utveksling mot områdene rundt.

Når vi samtidig vil ha et kraftnett presset til det ytterste uten etterfyll av mer produksjon, vil nordlendingene fort oppleve å komme i dødens posisjon, om det måtte være lov å si noe slikt om tidvis særdeles høye kraftpriser.

Faktum er nå likevel at Statnett har sendt ut avslag til alle nettselskapene nord for Ofoten som har kunder med ønske om tilknytning til strømnettet.

Her snakker vi om nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten. For som Statnett selv svarer i alle sine avslag til nettselskapene nordpå; det er ikke ledig kapasitet i strømnettet og det kan ikke gis tilknytning før det produseres mere kraft og nettet blir forsterket.

Alle vil ikke få strøm

Det er ganske åpenbart at ikke alle vil få den strømmen de trenger, selv om både investeringsfarten i bygging av ny kraftproduksjon og mere nett måtte skyte fart. En kommer derfor ikke unna en prioriteringsdiskusjon der resultatet av denne vi være at noen får ja og noen får nei.

Vi har etterlyst en slik prioritering lenge i Distriktsenergi. Vi vil ha noe mer enn bare «førstemann til mølla»-prinsippet. Og nå har regjeringen kommet med handlingsplanen sin etter Strømnettutvalgets rapport som utfordrer på nettopp – prioriteringskriterier.

Regjeringens svar gjennom handlingsplanen er at en nå skal se på selskapenes gjennomføringsevne, se på kundens reelle behov for kapasitet og ikke bare det de bestiller, se på tidspunktet for forespørsel om tilknytning og eksisterende virksomhet skal gå foran ny virksomhet.

I tillegg står det i regjeringens nettplan at nødvendige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur skal slippe å stå i kø.

Hva med hensyn til arbeidsplassene?

Disse kriteriene må inn i forskrifts form og det må gjøres på en slik måte at nettselskapene skal kunne lene seg på disse uten utøvelse av for stor grad av skjønn.

For egen del kunne vi ønske oss ytterligere kriterier utover disse regjeringen nå har nevnt. Hvor ble det av hensynet til arbeidsplasser og prosjektenes bidrag til det grønne skiftet for eksempel? Distriktsenergi mener også at det burde koste å stå i kø, for på den måten få ut av køen prosjekter som egentlig burde vært lagt i skuffen tidligere.

Energikommisjonens tilnærming med mer av alt raskere, handler om mer kraft og mer nett. Men det burde vært like viktig å øke utvekslingskapasiteten mellom områder. Da blir vi mindre sårbare for prissvingninger, et gode for strømkundene og et gode for de som vurderer å etablere ny kraftproduksjon. Og slik vi vurderer det, det viktigste virkemiddelet for å hindre tidvis ekstreme priser i nord.

Dessuten: Likere priser i Norge vil være det eneste som er holdbart over tid – vi bor tross alt i samme land.