I mer enn ti år har 15 av 100 nettselskaper hatt merinntekt
Det er uheldig med merinntekt over lang tid, og oppslaget i NRK forleden gir fort ett inntrykk av at det er noe galt fatt og at selskapene nærmest stikker av med pengene til kundene. Det gjør de selvsagt ikke. De betales tilbake – med renter. Om selskapet har penger til gode fra kunden, hentes disse inn med renter. Det er krevende for nettselskapene å treffe nøyaktig på nettleien fra ett år til ett annet, men jada, mer enn 10 år med meravkastning er i overkant, selv om vi vet at det kan ha vært gode lokale grunner for nettopp dette.
Nettselskapene i Norge krever hvert år inn inntekter basert på en inntektsramme fastsatt av Reguleringsmyndigheten i NVE. Den rammen treffer aldri rett og lovlig inntekt. Noen ganger tar man inn for mye og noen ganger tar man inn for lite, slik de enten skylder kundene penger, eller de har penger til gode. Deretter skal dette korrigeres mot null over tid. Det er altså ikke slik at selskapene har mulighet til å beholde disse pengene om de har tatt inn for mye, like lite som kundene får beholde pengene om det er tatt inn for lite penger av kunden.
Nettleien skal dekke drift, vedlikehold og investeringer i strømnettet. Reguleringsmyndighetens foreløpige beregninger for 2022 er på 19,3 milliarder, mens beløpet for 2021 var på 17,1 milliarder. Begge beløpene er eksklusive Statnetts inntekter. Økningen fra 2021 til 2022 skyldes i all hovedsak økte kostnader, herunder kjøp av tap i nettet, som selskapene må handle på kraftbørsen som alle andre kunder i markedet. For tiden er kraftprisen deler av landet historisk høy, noe vi alle vet.
Det er altså ikke noe rart, men normalt at nettselskapene ikke treffer rett på lovlig inntekt når kunden skal faktureres. Derfor er det fastsatt regler om dette av samme myndighet, Reguleringsmyndigheten i NVE, som skal følge opp at nettselskapene tilbakefører pengene til kundene dersom nettselskapene har tatt inn for mye penger i ett år, eller de har tatt inn for lite. I forskriften er dette formulert på følgende måte: «Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene». Selskapene har også et ønske e å holde nettleien relativt stabil over år, slik at den ikke varierer mer enn nødvendig.
Noen nettselskaper styrer mot mindreinntekt
Fra reguleringsmyndighetens side påpekes det til NRK at de nå strammer inn på dette området. Det tenker vi er helt fint. Dog vet vi at i diskusjonen om håndteringen av mer- eller mindreinntekt finnes selskaper som ikke ønsker å ta inn hele nettleien kommende år på grunn av høye kraftpriser kombinert med en generell økning i nettleien med høyere inntektsramme i 2022, sammenlignet med årene før. Bildet er altså relativt nyansert med henhold til diskusjonen og selskapenes praksis ved håndteringen av mer- og mindreinntekt.
Det er også verdt å merke seg at dersom nettselskapet skylder kunden penger, eller kunden skylder nettselskapet penger, skal det beregnes renter på dette.
Nettselskapene skal selvfølgelig holde seg til regelverket og de skal styre mot null, men det er liten grunn til å gå på limpinnen og hevde at dette er en såkalt «større inntektspost enn det burde være», slik det hevdes på NRKs nyhetssending i dag tidlig, 19. januar 2022. Pengene betales altså tilbake med renter. Vi vet at det er fokus på dette hos nettselskapene i dag, og at de selskapene som har hatt merinntekt styrer så godt som mulig mot null og betaler tilbake med renter.
