Hvem skal fordele strøm – og hvem skal prioriteres?

Samtidig som myndighetene og kraftbransjen har stort fokus på det grønne skiftet gjennom fornybar og klimavennlig energi, opplever man flere steder i landet mangel på strøm. Nettet strekker ikke til, i tillegg til at det er mangel på nett.

Kraftmangelen har store konsekvenser for næringslivet. Dyrere strøm i deler av landet skaper uheldig konkurransevridning. Samtidig stopper kraftunderskuddet elektrifisering i viktige industrikommuner og utvikling av ny industri. Vi står derfor i fare for å miste mange av dagens industriarbeidsplasser og gå glipp av nye virksomheter og arbeidsplasser.

Hvem sitter så med makten og skal fordele tilgangen på kraft, og hvordan bør dette skje? Er det behov for å sortere køen utover dagens «first come – first serve»? Strømnettutvalget og olje- og energiministeren har også pekt på at modenhet er et kriterium man kan sortere køen etter, mens andre mener man bør gå lenger og sortere køen etter samfunnsnytte.

Det var utgangspunktet for diskusjonen blant paneldeltakerne under arrangementet: Marianne Sivertsen Næss (stortingsrepresentant for Ap og leder av Energi- og miljøkomiteen), Gunnar G. Løvås (konserndirektør for Kraftsystem & Marked i Statnett), Knut Lockert (daglig leder i Distriktsenergi) og Terje Bakke Nævdal (konsernsjef i Sognekraft). Debatten ble moderert av Hans Christian Vadseth (Partner i First House).

Hvilke kriterier skal ligge til grunn?

Knut Lockert innledet med å beskrive situasjonen fra Distriktsenergis ståsted, der han blant annet pekte på utfordringene med å knytte seg til nettet, at det er trangt om plassen og at mange står i kø – noe som krever prioriteringer. Han trakk blant annet fram virksomhetenes samfunnsnytte som ett av flere kriterier, og at det er et politisk anliggende.

– Vi er nødt til å tenke på en god køordning, men vi gjør oss selv en stor bjørnetjeneste om vi ikke tar diskusjonen om hvordan den skal fungere, uttalte Lockert.

Gunnar G. Løvås fra Statnett var også enig i at køen er for lang, at den må prioriteres og at det må gjøres politisk. I sine innspill til Strømnettutvalget har Statnett etterlyst klare føringer og robuste, langvarige rammer som fungerer i det lange løp.

Fra politisk side påpekte lederen av Energi- og miljøkomiteen, Marianne Sivertsen Næss, at debatten er viktig slik at man får løftet opp alle muligheter før vi velger retningen videre. Hun trakk blant annet fram virksomhetenes modenhet som et mulig kriterie. Hun ønsket imidlertid ikke å si noe om hvorvidt «first come, first serve»-løsningen er tilstrekkelig eller ei.

– Jeg vil få alle innspill først. Når har vi ikke-diskriminerende kriterier, men vi må få ned saksbehandlingstiden, bruke kapasiteten på nettet bedre, i tillegg til å se på forbedringspunkter. Så får vi komme tilbake til hvordan vi løser dette.

Ikke bare mangel på nett, men også på strøm

Kapasiteten i nettet, og tilgangen til det, er ikke det eneste hinderet i veien. Vi har også behov for mer kraft gjennom det grønne skiftet.

– Vi har manko på strømmen som skal sendes gjennom nettet. Vi må akseptere at krukken snart er tom. Hvor skal den siste strømmen brukes, til hva, og hva trenger samfunnet for å møte utfordringene på en god måte? Vi må få et politisk vedtak for et levedyktig samfunn for fremtiden. Jeg er redd for at vi om noen år ligger bakpå fordi vi ikke hadde prioriteringene på plass, sa Terje Bakke Nævdal i Sognekraft.

Sivertsen Næss påpekte at vi er nødt til å få opp produksjonen av fornybar kraft, og at vi i tillegg må se på andre prioriteringer.

– Energieffektivisering også en nøkkel, og der skal vi komme med en plan i forbindelse med statsbudsjettet, fortalte hun.

Løvås fra Statnett la også til at løsningen ligger i å få opp kraftproduksjonen, hvis ikke kan et kraftunderskudd stoppe utviklingen i industrien.

– Det er ikke kraft nok til alle. De som har best økonomi, er det som blir prioritert gjennom markedslogikken. Man kan gjerne prioritere noen med dårlig økonomi, men de vil ikke overleve i markedet, uttalte han.

Fem år fram i tid

Avslutningsvis fikk panelet spørsmål om hvor vi er fem år fram i tid, hvordan situasjonen vil se ut, og ikke minst hva som må gjøres på veien.

Bakke Nævdal fra Sognekraft var først ut, og han la vekt på at vi må tenke på hvordan vi utnytter ressursene våre.

– Vi kommer i en kommer til å stå i en situasjon som vil være vedvarende problematisk, der vi kan stå i fare for å bli avhengige av andre land for å dekke våre egne behov. Jeg tror vi kommer til å ha mange utfordringer, og det blir nok en lengre krise enn den vi ser i dag, sa han.

Fra Statnetts side oppfordret Løvås til å holde hodet kaldt og ikke ta forhastede beslutninger i panikk.

– Som nasjon trenger vi en overordnet visjon om hvor vi vil. Vi mangler det her i Norge, for eksempel sammenlignet med Danmark som har hatt en klar retning over lengre tid. Vi trenger et tydeligere oppdrag, og vi må få folk til å forstå at produksjon, nett og industri henger sammen.

Det sa Lockert i Distriktsenergi seg enig i.

– Om fem år er faktabeskrivelsen bedre forankret i folk. Det tror jeg trengs. Det må til for at de riktige beslutningene tas, sa han.

Til tross for at et komplekst bilde med utfordringer på rekke og rad, rundet Sivertsen Næss av med å fortelle at hun likevel er optimistisk.

– Virkelighetsforståelsen har endret seg det siste året. Verden har forandret seg totalt. Vi skal gå gjennom kraftsystemet og alle sammenhenger. Samtidig trenger vi mer aksept og forståelse blant folk for det som skal til framover. Det grønne industriløftet er en retning for oss. Der er det tydelig hvordan vi skal satse på grønn industri, og det er et veikart som skal fylles med politikk, avsluttet hun.