Hurdalsplattformen skal levere på likere nettleie
I en urolig verden der det diskuteres muligheter for å gjøre Europa uavhengig av Russlands olje og gasseksport, der energiprisene har gått til himmels og der myndighetene i en rekke land innfører strømstøtteordninger, er det kanskje ikke så rart at den «vanlige» leveransen etter Hurdalserklæringen er kommet litt i skyggen av dette. Likevel, det skal leveres på plattformen, herunder skal de regionale forskjellene i nettleien utjevnes.
I Hurdalsplattformen heter det; «innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge». Som tidligere omtalt og beskrevet en rekke ganger, er det flertall på Stortinget for å innføre en utjevning av nettleien. En utjevning utover den «lille» potten som i dag ligger i statsbudsjettet på 20 millioner. Her må det komme en reell utjevning basert på en ordning som varer og gir forutsigbarhet over tid. Regjeringen vil det, SV vil det og Krf vil det. Alle disse partiene har dette inne i sine partiprogrammer, og sånn sett ligger alt til rette for at vi kan få en mer rettferdig nettleie i Norge.
For vår del har vi i Distriktsenergi lagt fram flere veier fram til en utjevning av nettleien. Vi la fram vår egen «effektivitetsmodell» som ble tatt godt imot og diskutert i rapporter blant annet i NVEs innstilling til OED med forslag til gjennomføring av likere nettleie. Effektivitetsmodellen ble likevel ikke foreslått av NVE, som på sin side la seg på to alternative veier til en utjevning. Den ene veien var å utvide dagens ordning over statsbudsjettet, og den andre veien var en brukerfinansiert ordning.
Anbefaler en brukerfinansiert ordning
Fra Distriktsenergis side har vi anbefalt en brukerfinansiert ordning. Dette fordi en brukerfinansiert ordning vil være mere robust og forutsigbar enn en ordning som skal være gjenstand for diskusjoner i Stortinget rundt statsbudsjettet, der enkeltposter settes opp mot hverandre og der skiftende regjeringer vi ha forskjellig tilnærming til en utjevningsordning. Dette kan ikke være i spill fra ett år til et annet, og en brukerfinansiering er derfor å foretrekke.
Vi har tidligere dokumentert hvor lite som skal til for å utjevne nettleien. Vi har synliggjort at med 180 kroner fra alle landets kunder i året, vil det foreligge nok penger til fordeling som betyr at ingen betaler mer enn gjennomsnittet i nettleie i Norge. De som betaler mindre i dag, vil fortsette med det. Når vi vet at nettleien uten moms varierer fra vel 20 øre/KWh til mer enn 50 øre/KWh, og at vi har en gjennomsnittlig nettleie på ca 30 øre/KWh, vil en utjevning bety mye for en rekke av landets nettkunder.
I dag er det adressen som er avgjørende for størrelsen på nettleien
Iht. beregninger fra to år tilbake, medførte variasjonen i nettleien den gang at husholdningskundene i Nordland betaler 253 millioner kroner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie, i Troms og Finnmark 28 millioner mer, i Møre og Romsdal 52 millioner mer, og i Sogn og Fjordane 43 millioner mer enn gjennomsnittet i Norge. Alle disse tallene er uten avgifter. For en familie med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kWh i året betaler de med dyrest nettleie nesten 6000 kroner mer enn de med den laveste nettleien. Også for bedriftene i disse områdene vil man møte en betydelig og urettferdig kostnadsulempe. Disse tallene er vi i ferd med å få oppdatert basert på dagens nettleie, uten at vi forventer store endringer i beregningene. Utfordringene vil definitivt være de samme.
Store forskjeller i kraftprisen også
Vi vil utjevne nettleien, og vi ønsker mindre forskjeller i kraftprisen mellom nord og sør i Norge. Det er likevel en stor forskjell når det gjelder disse to utfordringene. Kraftprisen settes i et marked, der det er flaskehalser mellom nord og sør som er hovedårsaken til de store prisforskjellene. Det betyr at det er Statnetts investeringer for å redusere flaskehalsene som er løsningen på å redusere prisforskjellene i kraftprisen, mens nettleien kan man redusere forskjellene gjennom enkle politiske beslutninger.
Bedt om møte med statsråden
Terje Lien Aasland kommer på Distriktsenergis årsmøte og vil etter alt og dømme komme inn på leveransene etter Hurdalsplattformen, men vi har også bedt om et møte med olje- og energiministeren for å diskutere veien videre i denne særs viktige saken.
